Forskere: – Folk blir overrasket når vi sier det

Ikke sjelden leser og hører vi om det, at psykiske problemer øker blant ungdom. 

Dette stemmer ikke, og at denne påstanden gjentas og gjentas er problematisk, mener førsteamanuensisene Janne Lund  og Jonas Frydenlund ved Universitetet i Agder (UiA).  

De viser til at tall i undersøkelsen Ungdata de siste tre årene viser at det ikke lenger er en økning, og at det også er tegn til nedgang i plagene. 

Sjargong som har festet seg

«I den nyeste rapporten står det rimelig tydelig og med stor, fet skrift at trenden er nedadgående», skriver de i en kronikk publisert i forskning.no. 

De skriver at de har løftet denne informasjonen i ulike miljøer, også akademiske, og at reaksjonen er at folk blir overrasket. 

«Hva, er det ikke en økning?» 

– Vi tror det fremstilles mer negativt i mediene fordi negative mediesaker sannsynligvis gir flere klikk. Og så kan det henge sammen med en sjargong som festet seg i samfunnet om at psykiske helseplager blant barn og unge er noe vi må fokusere på. 

FOR NEGATIVT: Janne Lund og Jonas Frydenlund har sett i mediearkivene at omtalen av unges psykiske helse er mindre når det går bedre. Foto: Universitetet i Agder.

Det sier Lund, som jobber ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA.

Hun har, sammen med kollega Frydenlund, gått gjennom medieomtaler av unge og psykisk helse. 

Tall fra Nasjonalbibliotekets database viser at antall mediesaker i norske aviser i grove trekk følger kurven på økning og utflating i psykiske plager. 

Ikke lenger økende trend

De to viser også til flere eksempler på negative vinklinger, selv etter at utflatingen og nedgangen begynte etter pandemien. 

En overskrift etter at Ungdata 2024 ble publisert, lød  «Ny undersøking om helsa til ungdommar - jenter stressar meir enn gutar»

Lund viser til den siste Ungdata-undersøkelsen fra 2025, der tallene viser at antallet unge som sier de har psykiske plager har flatet ut, og også gått svakt nedover de siste årene.   

GÅR NED: Tallene i undersøkelsen viser at tallet på unge som selv forteller om psykiske plager har gått nedover de siste tre årene. Foto: Ungdata/ OsloMet

I rapporten Ungdata 2025 står det at «Etter en periode på 2010-tallet, der omfanget av psykiske plager økte, er det ikke lenger en økende trend. Blant jentene har tallet gått ned etter pandemien (...) Blant guttene er det mindre variasjoner i selvrapporterte plager over tid.»

– Hvilke konsekvenser kan det få at vi tror det er verre enn det er?

– Det kan bidra til at det settes inn tiltak og forebygging som ikke treffer der den bør, sier Lund.  

Flink og pen

– Kan det i for stor grad normalisere psykiske lidelser? 

– Psykisk uhelse er allerede normalisert, og det har for så vidt vært et mål i seg selv. Men det bør snakkes om med andre ord enn psykisk helse.  Det handler mer om livsstrev og vanskelige ting i hverdagen, som vi skal snakke åpent om og som alltid kommer til å være der, sier Lund.

– Videre handler det om at det bør være åpenhet og rom for å si fra om når man sliter skikkelig, sier hun.

Tale Maria Kron Engvik, som de fleste kjenner som Helsesista, sier hennes inntrykk er at de fleste unge har det greit, men at det er et veldig press på å lykkes på alle områder, og å være flink og pen.  

Hun er ikke helt sikker på at vi kan være helt sikre på tallene som kommer frem i undersøkelsen Ungdata, fordi det er mange av de unge som ikke svarer. 

Hun lurer på hvem disse unge er, og hvordan de egentlig har det. 

Fremdeles utfordringer

– Den største utfordringen i mine øyne er at det bare er elever som er til stede på skolen som svarer på undersøkelsen. Jeg ser at det er mellom 10 og 30 prosent av ungdommene som ikke har svart. Hvem er de? Hvorfor har ikke disse svart? Hvordan har de det egentlig? 

MYE VI IKKE VET: Tale Maria Krohn Engvik, kjent som Helsesista, er nysgjerrig på hvorfor mange unge lar være å svare i undersøkelser om psykisk helse. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Hun sier hun også har snakket med unge som som synes det er vanskelig å svare ærlig på undersøkelsen fordi de er redde for om det faktisk er anonymt. 

Selv om utviklingen kan se ut til å gå riktig vei, vedgår også forskerne ved Universitetet i Agder at utfordringen er stor når hver 4. jente på videregående skole oppgir at de har psykiske utfordringer. 

– Man skal anerkjenne at det moderne samfunnet og tiden vi lever i har en del momenter med seg som nok er psykisk belastende for unge. Som travelhet og tidspress på en annen måte enn tidligere, lite tid med nære relasjoner, forbedringspress, vektlegging av enkeltmennesket og hva man får til og klarer i livet, påpeker Janne Lund.