Forskere: – Vi kan trekke et lettelsens sukk i dag

– Dette er et svært høyt spill, mener forskerne Cecilie Hellestveit og Sverre Lodgaard, som mener verden har god grunn til å puste lettet ut nå.

Mandag 1. april: Israel angriper Irans konsulat i Damaskus og dreper flere medlemmer av Irans revolusjonsgarde.

Søndag 14. april: Iran sender mer enn 300 missiler og droner over Israel. Det er første gang Iran angriper Israel direkte.

Fredag 19.aprill: Israel sender droner mot Isfahan i Iran, uten å bekrefte at det er dem som står bak.

Ingen ble drept i de to siste angrepene. Det er ikke meldt om store materielle skader. Partene synes å roe seg ned for nå, fornøyd med effekten.

– Det iranske angrepet på Israel fikk maksimal oppmerksomhet. Angrepene har gjort minimal skade. Ikke alle bekymringer over, men vi kan trekke et lettelsens sukk i dag, sier seniorforsker Sverre Lodgaard, tidligere direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Iran: Vi ble ikke truffet utenfra

Angrepet natt til i går var rettet mot byen Isfahan, 35 mil sør for Teheran. Utenfor Isfahan ligger viktige militære anlegg, en stor flybase og ikke minst det store atomanlegget i Natanz.

Men ifølge Iran ble landet ikke truffet av droner utenfra.

– Vi er ikke blitt rammet av et angrep utenfra. Diskusjonene går mer i retning av infiltrasjon enn et angrep, sa en iransk embetsperson som ikke ønsker å bli navngitt.

En analytiker sier til en iransk TV-kanal at det bare var snakk om «minidroner» som ble skutt mot en iransk luftbase ved Isfahan.

Dronene ble operert av infiltratører inne i Iran, hevdet analytikeren.

Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian sier i et intervju med NBC News at Teheran etterforsker angrepet som en intern sak og sier man ikke har kunnet se noen koblinger til Israel.

Irans toppdiplomat toner ned betydningen av angrepet. Han sier dronene fløy i noen hundre meter før de ble skutt ned av iransk luftvern.

– De var mer som leketøyet barna våre leker med, ikke droner, sier Amir-Abdollahian i intervjuet.

Israelske missiler?

Den amerikanske TV-kanalen ABC News derimot, siterer en amerikansk tjenestemann som sier at missiler ble avfyrt mot Iran fra utenfor iransk luftrom.

Det angivelig israelske angrepet skal ha inkludert tre missiler skutt av Israelske jagerfly, mot en luftforsvarsbase nær Isfahan, som er en del av forsvaret rundt det topphemmelige atomområdet Natanz, ifølge ABC.

Utenriksminister Espen Barth Eide sier han ikke har informasjon om hvordan angrepet ble utført, men er ikke i tvil om hvem som sto bak.

– Vi antar alle at dette har vært en israelsk operasjon. Israel har ikke bekrefter dette, noe som er normalt, for de bekrefter jo aldri slike operasjoner. Dette var ment som et begrenset angrep med et budskap om at «vi vet hvor dere er og vi kan angripe dere, men vi ønsker ikke å trappe opp ytterligere».

Barth Eide mener Israel kan ha fulgt advarslene og bønnene om å ikke gå til et stort angrep mot Iran.

– En nesten samlet verden med USA i spissen, har sagt til Israel at de ikke ønsker noen opptrapping, og det kan hende at israelerne i noen grad har lyttet til dette.

• Les også: Forskar: – Bevisst frå Israel si side å flytte fokuset vekk frå Gaza
• Les også: Ekspert:: – Det kan virke som de har tatt et par steg tilbake fra kanten av stupet

Roer seg ned

Både Iran og Israel signaliserer at de ikke vil bringe konflikten til et høyere nivå nå. Forsker Cecilie Hellestveit mener Iran ønsker å bringe konflikten med Israel tilbake til skyggene igjen.

– Iran sa at dersom Iran ble direkte angrepet så ville de svare konkret. Det har de ikke gjort. Så her har Iran åpnet for at Israel kan svare, men i et begrenset angrep. Og det var et nøye kalibrert angrep fra Israel sin side. Og da kan Iran si: hvilket angrep? Dette er bare for sabotasje å regne, kan de si.

Sverre Lodgaard trodde ikke spenningen kom til å ende i en storkrig nå:

– Nei, ingen av partene er interessert i det. Israel har hendene fulle i Gaza og i nabolaget. USA vil heller ikke ha noen krig, og i hvert fall ikke i et valgår. Iran er mer spent og regimet mer presset enn noen gang siden revolusjonen.

Men for nå ser det ut til at partene har oppnådd det de har ønsket av avskrekking i denne runden og roet seg ned, mener de fleste forskere og kommentatorer.

Utenriksministeren er ikke så sikker på hvor lenge det vil vare:

- Vi snakker her om to parter som begge vil ha det siste ordet, og som vi vet, om det fortsetter slik slutter ikke krangelen så lett.

Tilbake til skyggekrigen

Konflikten mellom presteregimet i Iran og Israel, og spesielt statsminister Benjamin Netanyahu, har pågått i et par tiår. Hellestveit mener konflikten nå er der den har utspilt seg, i skyggeland.

– Særlig siden 2009 har den vært intensiv med små angrep der ingen av partene påtar seg ansvaret. Men 1. april gikk Israel over Irans røde linjen, da de angrep Irans konsulat i Syria.

– Nå tas krigen tilbake i skyggene, men jeg tror nok at alle er veldig lettet for at de to statene har valgt å ta dette ned.

Her finner du siste sending fra Utenriksredaksjonen URIX på lørdag: