Forstår fortsatt ikke hvordan hun overlevde

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad overlevde mirakuløst skredet i Gjerdrum. Men minnestedet er ikke hennes favorittsted.

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad overlevde skredet på Gjerdrum på mirakuløst vis. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Hun tenker ikke lenger på det hver dag, men folk snakker fortsatt om leirskredet i Gjerdrum natt til 30. desember 2020.

Og da kommer tankene, bildene og lydene fra den uvirkelige hendelsen frem i bevisstheten til Aud-Margaret Vamsæter Kogstad.

Skredkatastrofen er blitt en del av hennes liv. Et område på rundt 240 ganger 700 meter raste ut ved Ask i Gjerdrum kommune. Massene dro med seg flere enn 30 boenheter i boligfeltet Nystulia. 1600 innbyggere ble evakuert.

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad forstår fortsatt ikke helt hvordan hun kunne overleve.

Hun husker fortsatt buldringen i nattemørket.

– Det er helt absurd å tenke tilbake på. Jeg forstår nesten ikke at det kunne skje. Veggen på huset åpnet seg. Jeg seilte 400 meter nedover med skredet på en madrass som jeg klamret meg til. Et «eventyr» som det ikke går an å beskrive.

Hun overlevde leirskredet der 11 mennesker døde, inkludert et ufødt barn.

– Det føles på en måte urettferdig, selv om jeg ikke kan gjøre noe fra eller til. Det er mye man ikke forstår her i livet, sier hun – og tenker tilbake på det som skjedde for fem år siden.

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad overlevde og sier hun har klart seg bra. Men leirskredet i Gjerdrum er noe hun må leve med resten av livet. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Ferden endte til slutt i den såkalte skredgropen. Etter flere timer kom et helikopter, og redningsmannskap ble firt ned til Aud-Margaret Vamsæter Kogstad.

Hun var ikke redd for å dø, men tiden var som en evighet da Aud-Margaret Vamsæter Kogstad ventet på hjelp. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

I dag bor hun på en ny adresse rundt 300 meter i luftlinje fra huset som ble slukt av leirmassene. Bare noen hustak sperrer utsikten til rasområdet.

Mange av de berørte ville ikke lenger bo i Gjerdrum etter skredet. Men for Aud-Margaret Vamsæter Kogstad fantes ingen alternativer.

– Jeg ville ikke flytte ut av bygda. Jeg er gjerdrumjente, så her vil jeg fortsette å bo.

Aftenposten møter henne hjemme i det nye huset dagen før minnemarkeringen etter femårsdagen for skredet tirsdag. Kommunens innbyggere samler seg utenfor Gjerdrum kulturhus for å tenne fakler og gå samlet ned for å åpne et nytt minnested.

Hun har vært i tvil om hun skulle gå. Men hun er spesielt invitert som overlevende.

– Og da er det dårlig gjort å ikke komme. Jeg skal møte opp!

Minnestein er montert etter påtrykk fra de pårørende. Minnestedet i Gjerdrum er lokalisert i den såkalte skredgropen. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Ikke mitt favorittsted her på jord

På minnestedet som har fått navnet «Minne og lære», er det en mistenkelig lukt, synes Kogstad. I sommer kjente hun den for aller første gang.

– Det luktet veldig leire, og det synes jeg ikke noe særlig om, selv om jeg ikke er redd.

Hun tenker at minneparken først og fremst er et sted for dem som har mistet noen. Hele bygda fikk muligheten til å plante frø som ble til en blomstereng.

– Vi tar tilbake skredgropen på en måte, men jeg synes ikke det er noe lystbetont å gå der. Minneparken er ikke mitt favorittsted her på jord.

– Hvordan var oppfølgingen etter raset?

– Kommunen ringte meg med jevne mellomrom. De spurte om jeg hadde behov for noe hjelp. Jeg har vært veldig heldig og klart meg bra uten noen ekstern hjelp. Jeg har det fint i dag.

Skredgropen i Gjerdrum der 11 mennesker omkom for fem år siden. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Ikke spesielt glad i styrtregn

Høsten hadde vært uvanlig våt i 2020. Mye regn og mildvær førte til høy vannmetning og poretrykk i kvikkleiren. Dette utløste til slutt skredet i skråningen til boligfeltet.

– Jeg er ikke spesielt glad i styrtregn. Vi bor på en gammel havbunn, så jeg vet at området her er veldig utsatt.

– Tenker du at det kan skje igjen?

– Her jeg bor nå, føler jeg meg veldig trygg. Det skal være sikkert her. Men datteren min bor på hjemgården, og hun er ikke komfortabel med å bo der.

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad mistet nesten alt hun hadde etter skredet.

– Men nattkjolen har jeg fortsatt, sier hun og smiler.