Forsvaret skal gjøre det lettere å sprenge broer hvis Norge angripes

Siden i fjor har det vært krav om at Forsvaret skal vurdere behovet for såkalte «kommunikasjons­ødeleggende tiltak» når nye broer bygges.

– Objekter som Forsvaret ønsker å ødelegge i krig, i den hensikt å forsinke en fiendtlig fremrykning, må forberedes i fredstid. Det øker effekten og reduserer kostnaden, sier Anders Haavik-Nilsen i Forsvarsbygg.

Forsvaret bekrefter overfor VG at:

• Det finnes allerede flere nye broer hvor tiltak for ødeleggelse er bygget inn etter det nye kravet.
• Klassifiseringsreglene åpner for å plassere sprengstoff i bro i fredstid, dersom broen vurderes som svært stridsviktig.

Hvilke broer som får løsninger for ødeleggelse, er gradertgradertOrdet «gradert» betyr at noe er klassifisert etter hemmelighold – altså at informasjonen ikke er åpen for allmennheten fordi den kan være sensitiv. informasjon. Ingeniører hos broutbyggerne som må samarbeide med Forsvaret i et broprosjekt, må sikkerhets­klareres.

Tester sprenging

På en øy utenfor Horten – stengt for allmennheten – i et gammelt lagerbygg for tyske torpedoer fra 2. verdenskrig, jobbes det bokstavelig talt på spreng.

Der forsker nå Forsvarsbygg på hvilke metoder som er mest effektive dersom norske broer må ødelegges for å forsinke en fiende.

Klippet nedenfor viser et eksperiment der Forsvarsbygg tester sprenging av en brosøyle:

Forskere og ingeniører i Forsvarsbygg har gravd i gamle dokumenter og sett på løsningene fra den kalde krigen. De har også studert løsninger hos våre naboland og brukt digitale verktøy til å simulere ødeleggelser av utvalgte konstruksjoner.

– Dette gir et godt grunnlag for å anbefale løsninger, men for å være helt sikre gjør vi også eksperimentelle forsøk, forteller Anders Haavik-Nilsen i Forsvarsbygg.

Anders Haavik-Nilsen

Leder for Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB), underlagt Forsvarsbygg

Forsvant med den kalde krigen

Under den tyske invasjonen i april 1940 sprengte norske styrker en rekke egne broer i forsøk på å forsinke tyske fremrykninger.

Å konstruere broer slik at de enklere kan sprenges ved behov, ble særlig aktuelt under den påfølgende kalde krigenkalde krigenDen kalde krigen var perioden etter andre verdenskrig og frem til rundt 1990 – med sterk spenning mellom øst og vest..

Tradisjonelt har dette vært løst med sprengkamre – fysiske rom i broenes søyler eller ved andre sårbare punkter på broen, hvor man kan plassere sprengladninger.

Bildet nedenfor viser søylen på en norsk bro bygget under den kalde krigen. Etter det VG erfarer, er dette et sprengkammer. Etter ønske fra myndighetene oppgir ikke VG hvor broen er, siden løsningene fortsatt er aktuelle for bruk.

SPRENGKLAR: Hverken Vegdirektoratet eller broforvalteren kan bekrefte at dette er et sprengkammer, men det fremgår av dokumenter VG har tilgang til. Foto: Jørgen Braastad, VG

Samtidig som den kalde krigen ebbet ut, forsvant tiltakene både fra regelverket og fra broene – i likhet med for eksempel pliktige tilfluktsrom.

Men som et resultat av blant annet Ukraina-krigen og den økte trusselen fra Russland, er begge deler nå på vei tilbake.

Åpner for sprengstoff i fredstid

For de aller viktigste broene åpner regelverket også for å plassere sprengstoff på forhånd – selv om det ikke er krig.

«Objekt som er ladet i fred [...]»«Objekt som er ladet i fred [...]»Objekt som er ladet i fred eller der særskilt tillatelse for lading utenfor beredskapssystemet er gitt. Alt materiell og eksplosiver er rekvirert og lagt opp lokalt. Sprengkommandoen kommer fra en øremerket avdeling. heter det i klassifiseringstabellen i Forsvarets håndbok.

Major Håkon Gjersum Helle er stabsoffiser og ingeniør ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Det er de som bestemmer hvilke broer som skal få tiltak.

– Betyr det at man kan tenke seg å plassere sprengladninger i broer nå, altså allerede i fredstid?

– Forsvaret ønsker ikke å svare på dette, da det går inn på gradert eller skjermingsverdig informasjon.

Major Håkon Gjersum Helle

Stabsoffiser og ingeniør ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

– Hvis vi tar utgangspunkt i at kommunikasjonsødeleggelse hovedsakelig er rom i konstruksjonen for sprengning, vil ikke dette også være synlig for offentligheten og sårbart for kartlegging?

– Forsvaret forsøker å lage standardiserte løsninger som ikke er veldig synlige eller åpenbare. Alt av synlige inngrep kan kartlegges og samles inn. Det som ikke kommer frem, er hvordan og hvilke broer som er tenkt brukt i planverket og i en taktisk ramme, fortsetter Helle.

– Vil skape et dilemma for fienden

Stig Herman Ødegaard, ingeniør i Forsvarsbygg, påpeker at selv om metodene i utgangspunktet er gamle, trengs det fornyelse.

Stig Herman Ødegaard

Ingeniør i Forsvarsbygg

– De gamle sprengkamrene var resultat av et veldig utstrakt arbeide for veldig mange veiakser. Vi kan optimalisere ressursbruken ved å innovere metodene. Vi vet også at bro­konstruksjoner er helt annerledes i dag, noe som også kan føre til at de må ødelegges på annen måte, sier Ødegaard.

Droner og presisjonsvåpen har blitt en viktig del av moderne krigføring. Likevel børstes det altså støv av en gammel kjenning.

– Å ødelegge egne broer er fortsatt veldig relevant. Da du vil skape et dilemma for fienden. Hverken presisjons­våpen eller droner kan gjenopprette mobilitet dersom en bro blir ødelagt, sier Håkon Gjersum Helle i Forsvarets operative hovedkvarter.

Helle påpeker at selv om man i dag raskere kan etablere midlertidige broer, gjør ikke det slike tiltak utdaterte.

– Å etablere midlertidige broer er ressurs- og tidkrevende. Det å måtte reetablere en akse for en motstander kan bryte opp tempoet i deres manøver og gjøre dem sårbare for artilleri og presisjonsvåpen.

Et eksempel er Russlands mislykkede forsøk på å krysse elven Siverskyj Donets i mai 2022.

Foto fra Ukrainas forsvar 12. mai 2022 viser en ødelagt pongtongbro og dusinvis av ødelagte russiske kjøretøy på begge sider av elven Siverskyj Donets. Foto: Ukrainske luftbårne styrkers kommando

Ukrainerne hadde ødelagt de opprinnelige broene, og da russerne la ut militære pongtongbroermilitære pongtongbroerEn pongtongbro er en flytende bro som bygges ved å koble sammen pongtonger – flyteelementer som holder brodekket oppe., ble de utsatt for konsentrert artilleriildartilleriildSkyting med store våpen over lang avstand. Resultatet var katastrofalt for Russland: Over 400 soldater og en rekke kjøretøy gikk tapt under det ene kryssingsforsøket.

Situasjoner som dette illustrerer hvordan ødelagte broer effektivt kan «kanalisere» en fiende og utsette dem for store tap.

Ukraina ble øyeåpner

Russlands invasjon av Ukraina har tydelig vist hvor strategisk viktige broer er i moderne krigføring.

Ved begynnelsen av fullskala-invasjonen i 2022 sprengte eller skadet ukrainske styrker en rekke av sine egne broer for å bremse de russiske styrkenes fremrykking.

Broen ved Irpin ble et ikonisk symbol – for både ukrainsk motstand og sivil lidelse i de første dramatiske ukene av krigen:

I juni samme år rapporterte britisk etterretning:

I månedene som kommer vil elvekryssinger trolig bli blant de viktigste faktorene for hvordan krigen utvikler seg.

Ukrainske styrker har ofte klart å sprenge broer før de trekker seg tilbake, mens Russland har slitt med å få til den krevende koordineringen som trengs for å gjennomføre vellykkede elvekryssinger i stor skala – under ild.

I et notat fra et møte 25. august 2023 mellom Forsvaret og Statens vegvesen, med tittelen «Bestilling – Utarbeidelse av regelverk for Kommunikasjonsødeleggelse» står det:

«Krigen i Ukraina har imidlertid ført til økt oppmerksomhet i Forsvaret rundt kommunikasjonsødeleggelse og beredskapsplaner er revidert og utviklet.»

Noen måneder senere kom regelendringen.