Forventer flere asylsøkere: – En urolig verdenssituasjon

– En urolig verdenssituasjon gjør at våre prognoser for dette året er veldig usikre, noe som krever en høy beredskap fremover, sier UDI-direktør Snorre Sæther.

Onsdag presenterer UDI tall for hvor mange de mener vil søke beskyttelse og opphold i Norge i år.

Totalt planlegger de for at det kommer 18.500 søknader om beskyttelse, derav 14.500 fra Ukraina. De siste 4000 søknadene er fra en rekke andre land.

– Selvføglelig justerer vi oss etterhvert som vi ser hvordan situasjonen utvikler seg, sier Sæther.

Nå skal det gjøres endringer ved Nasjonalt Ankomstsenter i Råde for å tilpasse senteret til nye prosedyrer, og det vil bli halv kapasitet i en kort periode under utbyggingen, sier Sæther.

Krig og konflikt flere steder i verden

Det er flere forhold som påvirker hvor mange som søker til Norge for å finne trygghet.

Krig, konflikter og uroligheter er viktige årsaker, men også politisk forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Noen av de konkrete situasjonene som skaper flyktninger nå er:

• Krig i Ukraina
• Opptøyer og forfølgelse i Iran
• Politisk uro i Venezuela
• Krigen i Sudan
• Fortsatt konflikt og krigshandlinger i Syria

– Vi har fremdeles en pågående krig her i Europa med høye flyktningtall fra Ukraina, og usikkerhet rundt utviklingen i land som Syria og Venezuela, skrev pressesjef Per-Jan Brekke i forkant av pressemøtet onsdag.

Onsdag meldte også UNE at de gjenopptar returer til Syria etter 15 år. Norge stoppet returer til Syria på grunn av utbruddet av borgerkrigen i 2011.

I år trer også den europeiske asyl- og migrasjonspakten i kraft, som bidrar til tettere samarbeid og bedre kontroll.

Personer som trenger beskyttelse mot krig og konflikter er blant de som kan få beskyttelse i Norge.

Flest i Norden fra Ukraina

Ifølge UDI er det nå litt under 85.000 ukrainere som har gyldig midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.

Norge er derfor det i landet i Norden som huser flest ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse.

Det er nå en ekstremt kald vinter i Ukraina. Etter russiske angrep natt til onsdag står nær 6000 boligblokker i hovedstaden Kyiv uten strøm.

Ukrainske myndigheter har bedt folk om å flytte til andre steder enn byene om de har mulighet.

Spørsmålet er hvordan denne situasjonen vil slå ut på flyktningstrømmen i år.

I 2025 kom det 13.400 ukrainske krigsflyktninger til Norge. De fleste av dem med rett til kollektiv beskyttelse, mens det kom over 3.600 personer som fikk individuell behandling.

Det var en sterk økning siste del av året på grunn av økte ankomster av unge menn. Siden har tallet ligget rundt 200 i uka, med en liten økning den siste uka.

I fjor var 39 prosent av ukrainerne som kom menn, og 34 prosent kvinner.

Kommuner sier nei

I høst har stadig flere kommuner meldt at de sliter med å integrere bosatte flyktninger og asylsøkere, særlig i Østfold, som Sarpsborg og Fredrikstad.

Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) har sagt at kommunen bruker 80 prosent av sosialbudsjettet på flyktninger, og at mange flytter til kommunen etter å ha bodd et annet sted i landet først.

Under kan du se hvor mange flyktninger hver enkelt kommune i Norge er bedt om å bosette i 2026:

Kommunene i Norge er anmodet om å bosette 13.000 flyktninger og asylsøkere i 2026.

Men flere sier nå nei, eller de sier ja til færre enn de er bedt om å bosette.

Fredrikstad vil for andre år på rad ikke bosette nye flyktninger. Moss, som nylig fikk en IMDI-pris for godt integreringsarbeid, vil ta imot halvparten av årets anmodede antall.

Færre saker på vent

UDI sier at de har redusert antall ubehandlede saker med 20 prosent i 2025, fra 61.000 til 45.000. Selv om bunken har krympet, er det fortsatt mange ubehandlede saker.

Dette gjelder både førstegangssøknader og fornyelser.

– Det at så mange venter på behandling av sine saker, betyr at det også framover vil bli et stort antall utlendinger som får oppholdstillatelse i Norge, påpeker direktør i UDI, Snorre Sæther.

– Det er fortsatt mange saker i kø og lange ventetider, men det er en kraftig forbedring, sier Sæther.