Frankrikes statsminister taper tillit i nasjonalforsamlingen

Den franske nasjonalforsamlingen er samlet for å avgjøre om regjeringen har tillit.

Mandag ba Bayrou selv om et tillitsvotum fra nasjonalforsamlingen, knyttet sitt eget omstridte budsjettforslag.

Siden den franske statsministeren kom til makten, har han foreslått å gjennomføre store kutt i offentlige utgifter, for å redusere de underskuddene i det franske statsbudsjettet.

I en tale før avstemningen sier Bayrou at gjelden er «livstruende» for Frankrike.

– Landet har brukt mer penger enn det har i 51 år. Underskuddene bare øker. Vi må ta vare på ungdommen vår, sier Bauyrou.

Han sammenlignet Frankrike med et skip som tar inn vann.

– Vi må reparere det nå før det går under, sier han videre.

Samtidig som Bayrou forsøker å få støtte til budsjettet sitt, har partiene på venstresiden og Nasjonal samling på ytre høyre sagt at de vil stemme imot Bayrou.

Bayrou leder fra før av en mindre tallregjering. Det betyr at dersom han taper avstemningen i dag, må han gå av som statsminister.

Avstemningen begynte klokken 15.00. Det er ventet at resultatet skal komme rundt klokken 18.50.

Krever nyvalg i Frankrike

Like før avstemningen om tillit til regjering til Bayrou, sier den franske ytre høyre-lederen Marine Le Pen at nyvalg ikke lenger er et alternativ for president Emmanuel Macron, men en plikt.

Le Pen spår at avstemningen fører til «en slutt på lidelsen ved å ha en skyggeregjering» etter flere måneders politisk stillstand.

Samtidig sier det franske sosialistpartiet at de står klar til å danne regjering om president Emmanuel Macron ber dem om det.

– Vi er klar om han søker vår støtte, sier Boris Vallaud som er leder for partiets parlamentariske gruppe.

Fransk misnøye

Frankrike har en statsgjeld på 3300 milliarder euro. Samtidig er landet på Europa-toppen når det gjelder offentlige utgifter.

Bayrou vil spare 44 milliarder euro, ved å kutte i offentlig sektor, fryse pensjon og skrote to helligdager. 44 milliarder euro tilsvarer over 523 milliarder norske kroner.

Fridagene det er snakk om er 2. påskedag og seiersdagen, som markerer Nazi-Tysklands kapitulasjon 8. mai.

Det har ført til et stort opprør og sinne i landet.

Bayrou ble utnevnt til statsminister 13. desember 2024. Han er president Macrons sjette statsminister og den fjerde i år. Bayrous forgjenger Michel Barnier satt i bare tre måneder, den korteste statsministerperioden i landets historie.

Før Bayrou begynte i jobben sin for fullt som statsminister, var to tredjedeler av franskmennene allerede misfornøyde med han.

66 prosent av de spurte er misfornøyd med Bayrous innsats, viste målingen som IFOP har gjennomført for ukeavisen Journal du Dimanche.

34 prosent oppga at de er fornøyd eller svært fornøyd med Macrons valg av ny statsminister.

Varslet demonstrasjoner

Det er varslet omfattende demonstrasjoner de kommende dagene. De to største demonstrasjonene er skal skje 10. og 18. september.

Den regjeringskritiske kampanjen «Bloquons tout», som kan oversettes til «Blokkér alt», har fått bein å gå på i sosiale medier.

Kampanjen oppfordrer folk til å lamme landet ved å sperre veier, togstasjoner og flyplasser, samt forstyrre virksomheten i butikker.

Myndighetene forbereder seg på at aksjonen kan få store konsekvenser. Flere fagforbund har sluttet seg til demonstrasjonene.

18. september oppfordres også arbeidere til å streike.

Om de varslede demonstrasjonene påvirkes dersom Bayrou må gå av mandag, er foreløpig uklart.