Franske vinbønder i krise – vurderer å slutte

18 hours ago 2



– Siden jeg startet i 2016 har vi hatt en klimarelatert katastrofe hvert eneste år, noen ganger to, tre eller til og med fire. Det sier vinbonden Fabrien Mariscal til AFP.

Mariscal, som tok over vingården etter sin far, har 450 mål med vinranker i Aude, sør i Frankrike.

– De siste to-tre årene har jeg mistet mellom 70 og 80 prosent av avlingen på grunn av ekstremvær.

I år var det hetebølge som tok knekken på druene hans.

– 15. august steg temperaturen til 45–46 grader, samtidig som det var en varm vind. Alt ble brent, druene tørket inn og var limt til vinrankene under innhøstingen. Jeg tapte 50 prosent av produksjonen, sier Mariscal.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Derfor blir Europa varmere

    Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

    Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

    Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

  • En mann kjøler seg ned med vann fra en fontene i Spania.

    AP

    Så mye varmere har det blitt

    Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

    Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

  • En kvinne slapper av i varmen i Tuileries-parken i Paris.

    AP

    Hver grad teller

    Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

    Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

    Men nå skjer det noe.

  • Barn leker i en fontene i Aten.

    AP

    Finnes det håp?

    Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

    Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

I tillegg til klimaproblemene sliter vinbøndene med økte kostnader.

– Vi taper penger så fort vi står opp om morgenen, uten en gang å gå på jobb, sier Mariscal.

et stort åker med avlinger

Høstfargene har spredt seg på vinrankene i Camplong-d'Aude, sør i Frankrike.

Foto: AFP

Elendig vinhøst

Det er ikke bare Mariscal som er fortvilet over årets vinhøst.

Vinbladet La Revue du vin de France skriver at det i år ventes en høst på 35,9 millioner hektoliter. En hektoliter er 100 liter, eller 133 vanlige vinflasker.

Det er 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

En person arbeider i en vinmark om høsten, ved busker med oransje bladverk. Omgivelsene er preget av åpen jord og noen trær. Skyene på himmelen er lysere, og landskapet har en naturlig skilnad. Det er skjær av brunt og grønt i bakgrunnen.

Fabien Mariscal ser på skadene på vinplantene sine som er kommet av tørke og ekstrem varme.

Foto: IDRISS BIGOU-GILLES / AFP / NTB

Tollmurer

På toppen av en dårlig vinhøst kommer tollmurer som er satt opp i noen av de viktigste eksportlandene for fransk vin.

President Donald Trump har innført en toll på 15 prosent på varer fra EU, en toll som også gjelder vin.

The Guardian skriver at Kina i sommer innførte toll på 32,2 prosent på mange vinbaserte brennevinsdrikker, som cognac og armagnac.

Bønder demonstrerer med plakat

«Ikke noe land uten bønder» var et av slagordene da vinbøndene demonstrerte i Beziers 15. november.

Foto: Reuters

Drikker mindre vin

I tillegg til klima og toll drikkes det stadig mindre vin. Bransjenettstedet Vinetur skriver at på verdensbasis gikk salget ned 12,5 prosent fra 2017 til 2024.

I fjor ble det solgt 217,2 millioner hektoliter vin i verden. Ikke siden 1961 har det vært solgt så lite vin.

Vinetur trekker frem flere grunner til nedgangen. Mange unge dropper vin til fordel for energidrikker og annet. Øl vokser frem i det som tradisjonelt var vinland.

en person som står i en blomstereng.

Vinrankene på Le Cellier d'Orfee sør i Frankrike skal nå beskjæres før vinteren.

Foto: AFP

Vokser ikke opp med vin

Før 1956 var det tillatt å servere vin til skolemåltider i Frankrike. Da ble det innført forbud mot å gi vin til barn under 14 år. Statistikken viser at den generasjonen som vokste opp med vin, nå er på vei til å dø ut.

I en meningsmåling for Vin & Société denne måneden sier 77 prosent av franskmennene at de drikker vin. Det er ned fra 85 prosent i 2019, en kraftig nedgang på seks år.

Og de som drikker, drikker mindre. 88 prosent av franskmenn sier de holder seg til helseanbefalinger om hvor mye de skal drikke.

Flere flasker med rødvin står på et bord, hver med unike etiketter. Vinene stammer fra forskjellige vingårder i Pauillac. Omgivelsene er uklare, men en innendørs setting antydes. Bildet fokuserer på vinproduktene uten mennesker til stede.

Sist vinter var det ingen flasker med alkoholfri vin å se på den store messen Wine Paris. I februar neste år kommer 62 produsenter.

Foto: Benoit Tessier / Reuters / NTB

Alkoholfri vin

I Frankrike har det vakt oppsikt at noen produsenter prøver seg med alkoholfri vin, skriver AFP.

Under den store vinmessen Wine Paris, som arrangeres i februar neste år, skal det for første gang være en avdeling for alkoholfrie varianter av vin og brennevin.

Til sammen 62 produsenter skal stille ut sine produkter. Vinkelneren Laurent Derhé sier at vi nå oppfører oss annerledes ved bordet.

– Vi drikker mindre for å kunne spise bedre, sier Derhé til nettstedet larvf.com.

En maskin i felten

En traktor pløyer opp vinranker i Roquefort-des-Corbieres sist vinter. Franske vinbønder får nå støtte til å kvitte seg med vinranker.

Foto: AFP

Krisemøte i Paris

Tidligere i høst var det krisemøte mellom vinprodusentene og landbruksdepartementet.

Resultatet ble at staten gir 150 millioner euro – vel 1,8 milliarder kroner – til vinbønder som går med kvitte seg med vinrankene.

I fjor ble 270 kvadratkilometer med vindruer pløyet opp og ødelagt. I år kan det bli nye 350 km².

Lokale klager imidlertid over pløyingen og sier at det øker faren for store skogbranner.

Demonstranter holder en trekiste med et kors og et skilt som sier "La République tue la viticulture". Omgivelsene er en bygate om kvelden med palmer i bakgrunnen. Deltakerne har ulike klær og tatoveringer, noe som indikerer en aktiv og engasjert gruppe. Handlingen indikerer protest mot forhold som angår vinproduksjonen.

Demonstrerende bønder i Beziers 15. november med kister og plakat med teksten «Republikken dreper vindyrkingen».

Foto: Manon Cruz / Reuters / NTB

1100 milliarder i året

For Frankrike er krise i vinindustrien alvorlig for økonomien. Terre de Vins skriver at fransk vin og brennevin omsetter for 92 milliarder euro – over 1100 milliarder norske kroner – i året.

Sammen med luksusvarer (som Dior og YSL) og flyproduksjon er det en av landets tre store industrier.

Nå viser en måling gjort av FranceAgriMer at 20 prosent av landets vinbønder vurderer å få seg noe annet å gjøre.

I høst samlet vinbønder seg til en demonstrasjon i Beziers. Ifølge AFP var det mellom 4000 og 7000 til stede.

– Vin er ikke en offentlig fiende, det er kultur, det er arv, det er glede og deling rundt et bord, sa vinbonde Jérôme Despey under demonstrasjonen.

Temperatur i verden siden 1880 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020

Avvik fra normal Snittemperatur

Gå til NRKs Klimastatus

Publisert 18.12.2025, kl. 16.58

Read Entire Article