Fraværsgrensen er ryggraden i norsk skole

Fremmøteplikt handler ikke om mistillit. Det handler om forutsigbarhet og ansvar, skriver August Brunner. Foto: Aylin Thorjussen

Det avgjørende spørsmålet er ikke om fraværsgrensen skal fjernes, men hva som skjer når elever nærmer seg grensen.

«Bring back 2016!» skriver Christoffer Molaug Winkler, fylkesleder i Elevorganisasjonen i Troms. Det høres fristende ut, men er farlig naivt.

For fraværsgrensen er ikke skolens problem. Den er skolens forutsetning og ryggrad. Det betyr ikke at dagens ordning er perfekt, men kritikken må rettes dit den faktisk hører hjemme.

Sikre lik behandling

Under det tidligere regelverket var praktiseringen av fraværsgrensen ujevn og til tider vilkårlig.

Forsentkomminger kunne i én klasse føre til en hel time med fravær, mens det på andre skoler så vidt ble registrert. Noen lærere godtok beskjed fra elev eller foresatte, andre krevde legeerklæring for samme fravær.

Arbeiderpartiets endringer hadde et legitimt mål med å rydde opp i ulik praksis og sikre lik behandling av elever på tvers av skoler.

Problemet er at dagens praksis har gått for langt i motsatt retning. Reglene er blitt så strenge at de på sikt virker mot sin hensikt.

Mistet sin hensikt

Alt fravær er nå likestilt. Tidligere var skolehelsetjenesten unntatt fra fraværsgrensen. Det er den ikke lenger, og konsekvensene er alvorlige. Elever rapporterer at de avlyser timer hos helsesykepleier, psykolog eller rådgiver for å unngå å nærme seg fraværsgrensen.

Når unge mennesker velger bort helsehjelp for å sikre vurderingsgrunnlag, har systemet mistet sin hensikt. Dette rammer både psykisk og fysisk helse og nettopp de elevene fraværsgrensen var ment å beskytte.

Likevel må vi slutte å late som om alternativet er en skole uten forventninger. På samme måte som man ikke kan være borte fra jobb når man vil, kan man heller ikke være borte fra skolen når man vil. Fremmøteplikt handler ikke om mistillit. Det handler om forutsigbarhet og ansvar.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om fraværsgrensen skal fjernes, men hva som skjer når elever nærmer seg grensen. For dersom en elev først faller fra og ikke følges opp, kan frafall være mye nærmere enn vi tror.

Ansvarlig skolepolitikk

Vi trenger tettere oppfølging av fravær, ikke svakere regler.

Vi trenger konkrete tiltak når elevene overskrider grensen, med tidlig varsling, forpliktende samtaler og flere yrkesgrupper i skolen.

Fraværsgrensen må være et sikkerhetsnett for alle elever.

Å avvikle den vil ikke gi mer tillit. Norsk skole trenger tydelige rammer og bedre omsorg innenfor dem. 2016 er ikke svaret. En ansvarlig skolepolitikk er det.