Fredag faller dommen: – Kan ikke akseptere 30 års forvaring

Fredag klokken tolv starter domsavsigelsen mot Arfan Bhatti. Han er tiltalt for medvirkning til grov terror.

Zaniar Matapour ble tilbake i 2024 dømt til 30 års forvaring med minstetid på 20 år for å ha gjennomført prideterroren i Oslo natt til 25. juni 2022.

Nå risikerer også Bhatti lovens strengeste straff, 30 års forvaring, dersom retten finner ham skyldig.

– Det finnes ingen formildende omstendigheter eller innrømmelse av skyld. Dette er en mann som hater norske verdier, sa statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås i sin prosedyre.

 Bhatti har hele veien nektet straffskyld i saken. 

Vitnet for andre gang

Leder av Støttegruppa 25. juni, Espen Evjenth, vitnet på dag to av rettssaken. 

VITNET: Espen Evjenth fulgte store deler av rettssaken fra en benk i salen. Foto: Thomas Evensen / TV 2

I vitneboksen fortalte han om hva som skjedde da Matapour skjøt han i hodet på London Pub. Evjenth forklarte seg også under rettssaken mot Matapour.

– Den andre gangen var faktisk tøffere. Jeg følte jeg hadde gjort meg ferdig i første runde, men så måtte jeg gjøre det igjen. Det blir å rippe opp i det som har skjedd en gang til. 

Han forteller at konsekvensene etter terroren fortsatt er noe mange sliter med.

– Mens resten av samfunnet har gått videre, så står vi der fremdeles og plages med det som skjedde. For min del var det litt greit å kunne konfrontere den tiltalte med det som har skjedd.

– Føles det som en konfrontasjon når du sitter i vitneboksen?

– Ja, det handler om å fortelle hva som har skjedd med folk. Det føles viktig i en rettssak hvor man graver seg ned i detaljene om tiltaltes handlinger og motivasjon.

VITNE: Espen Evjenth i vitneboksen i Oslo tingrett. Foto: Erlend A. Sørbø / TV 2

– Gir friheten til å gå videre

Han forteller at det er spesielt å være i samme rom med tiltalte, som han har tenkt mye på.

– Samtidig er det godt å se at det finnes en likhet for loven. Når man er tiltalt for noe så alvorlig, så må man møte opp, samtidig som man har sine rettigheter. 

– Det tar lang tid, og det det er en drøy prosess, men det verdt å vente på. Til slutt sitter man igjen med fakta på bordet. Det gir oss friheten til å gå videre.

Evjenth ønsker at tingretten kommer med en klar og tydelig dom. Han er likevel innforstått med at det fort kan komme en ankebehandling av saken.

– Jeg kan forstå at rettsprinsippene skal prøves, men samtidig er det krevende for oss å stå i disse lange prosessene over tid. Jeg kan i hvert fall håpe at det blir en avgjørelse som er så tydelig, at man gir seg der. Det unner jeg de 550 personene som var til stede.

– Som avsluttende kommentar i retten sa Bhatti at han ville bli dømt for hva han har gjort, og ikke for navnet sitt. Der kan jeg ikke annet enn å være hundre prosent enig med ham, sier Evjenth avslutningsvis.

– Kan ikke akseptere 30 års forvaring

Forsvarer Bernt Heiberg forteller at det var godt for Bhatti å få gjennomført saken når det først ble tatt ut tiltale mot ham.

– Han har sittet lenge i varetekt i Norge og Pakistan, i Pakistan under til dels svært dårlige forhold. Å få forklart sin side, tror jeg var en god opplevelse for ham. 

– Hvordan ser dere på ankespørsmålet dersom han blir dømt til 30 års forvaring?

– Bhatti har hele veien sagt at han ikke er skyldig og ikke har hatt noe med angrepet før det har skjedd. Det er helt klart at en uskyldig person ikke kan akseptere en dom på 30 års forvaring. Blir det resultatet, er det klart at den må angripes videre. 

FORSVARER: Bernt Heiberg forsvarer Bhatti sammen med John Christan Elden og Inger Zadig. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Selv om dommen blir forkynt fredag, er det ikke nødvendigvis et endelig punktum for straffesaken. 

Det er nemlig satt av ni uker til en eventuell ankesak fra 1. september til 30. oktober. Det opplyser Borgarting lagmannsrett til TV 2.

Ble lurt av E-tjenesten

Påtalemyndigheten mener Bhatti medvirket med psykisk støtte og råd i planleggingen av angrepet, og at han skal ha bistått med å skaffe våpnene Matapour brukte.

De mener også at han hadde ansvar for videreformidling av en troskapsed til terrororganisasjonen IS. 

I RETTEN: Arfan Bhatti her sammen med sin advokat Bernt Heiberg. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Bhatti har innrømmet å ha opptrådt i chatter under kallenavnet Shaheen47, som var en helt sentral del av bevismaterialet til påtalemyndigheten. Det var med denne kontoen at Bhatti videresendte troskapseden til det han trodde var en representant for IS. I realiteten var dette en agent fra Etterretningstjenesten.

I retten var det oppnevnt to psykiatrisk sakkyndige. De konkluderte med at Bhatti har alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse.