Fremmedarter på frammarsj i Agder

Blant de største truslene er inntoget av fremmede arter som fortrenger våre naturlige arter, FNs naturpanel har beregnet at 17.000 arter er flytta av mennesker til områder hvor de ikke kunne flytta seg til på egen hånd. Klimaendringer bidrar til at arter som har hatt sin nordgrense sør for oss etter hvert finner svært gunstige forhold hos oss, og da er Agder en portal for disse.

Da jeg starta som viltforvalter hos fylkesmannen her sør for snart 43 år siden pågikk en aktiv utsetting av den nordamerikanske fremmedarten kanadagås, for å øke jegernes meny. Dette bidro jeg undrende, men aktivt, med gjennom jobben. Tilsvarende ble kanadisk bekkerøye også spredd aktivt siden den skulle ha bedre sjanse i våre sure vassdrag enn vår hjemlige aure.

Dette ville ikke ha skjedd i dag, og heldigvis har ikke noen av disse to artene slått til. Pussig nok kjente vi i gamle Vest-Agder kun til tre hekkelokaliteter for den naturlig forekommende grågåsa som nå finnes over alt. Auren har også fått oppsving etter både internasjonale avtaler om svovelutslipp og langvarig kalkingsinnsats.

Da ansvarlige myndigheter ga tillatelse til å starte oppdrett av den nordamerikanske arten mink i 1928 i Sunnhordland, skjedde det etter protester fra blant annet vårt ikon Helge Ingstad. Ikke et vondt ord om dyret, men i dag vet vi hvilke utrolig negative effekter den har når den opptrer i miljøer den aldri skulle vært.

For 14 år siden var jeg sammen med Mattilsynet og politiet med på å avdekke et særdeles skummelt dyrehold hos en gårdbruker i Åseral. Gårdbrukeren hadde over tid holdt 4 mårhunder, 4 vaskebjørner og 3 søramerikanske nesebjørner i innhegninger.

Åpen

Mårhunder og vaskebjørner er blant de internasjonalt mest fryktende fremmede pattedyra, og et par vaskebjørner hadde allerede rømt, hvorav en ble sporet opp og avlivet. Ikke bare har disse «maskedyra» stor økologisk påvirkning der de dukker opp, de ville være svært krevende å bekjempe om de ble spredd i Agder-naturen. Både mårhund og vaskebjørn er nattaktive, de får mange unger og sover vintersøvn. Begge artene er vektor-arter, som er bærere og spredere av mange fryktede sjukdommer og parasitter.

Vaskebjørnene viste seg å være bærer av en rundorm som er svært fryktet i Nord-Amerika, men aldri før i Norge. Den kan spres til både rev og hunder, og egg og larver hadde blitt spredd på utsiden av innhegningene dyra ble holdt. Noe av det mest skremmende var imidlertid at mange av kommunens innbyggere kjente godt til dette særdeles ulovlige dyreholdet uten å melde fra til myndighetene. Slik naivitet kan gi katastrofale konsekvenser!

Artsdatabanken har ansvar for regelmessig å lage og oppdatere rødlister over truede og sårbare arter, og dette har de gjort i samarbeid med de fremste ekspertene innen ulike dyre- og plantegrupper i mange år. Siden 2007 har Artsdatabanken utarbeidet en fremmedsartliste, omtalt som svarteliste over arter i ulike kategorier av risikovurderinger. Den oppdateres også regelmessig i samråd med våre fremste eksperter.

De siste fem åra har jeg lagt ned mange timer i å plukke parkslirekne og lupiner manuelt på egen tomt, og innbiller meg at jeg nå har overtaket. Begge disse arter har vi, sammen med veldig mange planter brakt inn i vår natur via hager, parker og skjæringer langs vei og jernbane. Parkvesenet ga for noen år siden opp å bekjempe disse artene, som nå har fritt spillerom og sprer seg raskt.

Jeg er glad i å sanke og ete blåskjell, og nytter da blåskjell-appen som havforskningen serverer oss med. Men gjennom de siste to tiårene ser jeg at mine foretrukne blåskjell fortrenges av stillehavsøsters, som dessverre øker sin utredelse raskt og skjærer mange badende under føttene.

Produksjon av stillehavsøsters er verdens fjerde største sjømatproduksjon, og Frankrike er faktisk den største produsenten. Denne arten kan vi gi opp å bekjempe, til det er spredningsevnen altfor stor. Min egen miljøforvaltning betalte helt meningsløst dugnadsinnsamling av denne arten for at skjellene skulle knuses og dumpes som søppel. «If you can`t beat it, eat it!» Gi havforskninga oppdrag å legge ut og oppdatere en stillehavsøsters-app, og spre gode oppskrifter!

Da jeg var på reise til Australia for noen år tilbake opplevde jeg på flyplassen i Cairns at både jeg og bagasjen ble gjenstand for grundig utspørring og kontroll. Australia veit hva allerede innførte arter har gitt av miljømessig belastning, og er svært opptatt av å hindre at nye ankommer. Jeg har sjøl samarbeidet tett med tollvesenet i Kristiansand, og vet at de svært gjerne skulle prioritert et større fokus på fremmede uønska arter som kan følge med de veldig mange som ankommer med fergene hit.

Dessverre er ikke dette tilfellet, og de skumle dyra vi fant i Åseral vil neppe være de siste vi får inn. Dessuten er kunnskapen om disse farene altfor lav i befolkningen vår, og det er et viktig faktum at forebygging er både mer effektivt og samfunnsmessig billigere enn å bekjempe det som kommer uønsket. Det siste viser seg dessuten ofte umulig å drive tilbake