Fremtidens velferd – våre valg nå

Det handler om vårt velferdssamfunns fremtid – så viktig og alvorlig er det.

Det er i kommuner og fylkeskommuner velferden skapes. Finansminister Jens Stoltenberg la vekt på dette da han mottok rapporten fra kommunekommisjonen. Han minnet om at det vi omtaler som den norske velferdsstaten, i virkeligheten er velferdskommuner – med litt stat på toppen. Velferdskommuner med skoler, barnehager, kultur, helse og omsorg, kollektivtransport, tekniske tjenester og mye mer. Det er de som har ansvaret for helheten i tjenestetilbudet.

Det skal være likeverdige tjenester i hele landet. Lovverket setter rammer og mål, men innenfor disse rammene må kommuner og fylkeskommuner ha frihet til å løse oppgavene best mulig. Lokalt ansvar for velferdstjenestene er mest effektivt og mest demokratisk, og som kommisjonen selv skriver: «Hvis statens styring av kommunene blir for sterk og detaljert, undergraver det både en effektiv bruk av samfunnets ressurser og lokaldemokratiet».

I Agder jobber rundt 30.000 ansatte i 25 kommuner og fylkeskommunen med å gi gode tjenester til innbyggerne. Sammen med lokale folkevalgte kjenner de sine lokalsamfunn. De kjenner folkene og vet hvilke behov og ressurser som finnes. Prioriteringene gjøres gjennom lokaldemokratiet, nærest mulig der folk lever og bor. I en tid hvor velferdssamfunnet er i omstilling, er det avgjørende å øke det lokale handlingsrommet for å finne de gode løsningene lokalt. Kommunekommisjonen vil legge viktige føringer for dette arbeidet, og det haster, for omstillingene skjer nå.

Det er godt kjent at de fleste kommuner opplever nedgang i antall barn og unge samtidig som antall eldre øker. I Agder har antall eldre (65 år +) passert antall yngre (0-19 år) i 7 kommuner, og om 17 år gjelder det for alle 25 kommunene (kilde: Agdertall.no). Antall eldre over 80 år i Norge dobles innen 2050 – ca. 80.000 flere allerede i 2030. Samtidig blir det færre personer i yrkesaktiv alder, og antall skolebarn reduseres med rundt 40.000. Beregninger fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), viser at i løpet av de neste ti årene vil landets kommuner vri ressursene fra grunnskolen til helse og omsorg. Det kan bety 8000 færre årsverk i grunnskolen og 34.000 flere årsverk innen helse og omsorg. Økt behov for ansatte, i en tid hvor det blir mange tusen færre til å gjøre jobben. Færre hender skal løse flere oppgaver.

Denne utfordringen for velferdssamfunnet kan vi verken rekruttere oss ut av, eller betale oss ut av. Økonomien er krevende for mange kommuner, og om få år vil offentlige budsjetter måtte strammes til enda mer. Perspektivmeldingen 2024 viste at handlingsrommet i de årlige statsbudsjettene framover blir klart lavere enn hva som har vært tilfelle til nå. Oljeinntektene vil etter hvert falle, og fra 2034 er de offentlige utgiftene ventet å øke mer enn inntektene, noe som særlig skyldes økte behov innen helse og omsorg.

Det blir mangel på ressurser – både penger og folk. Skal vi finne løsningene, må vi inkludere flere i arbeidslivet, utvikle og ta i bruk teknologi, endre måten vi organiserer arbeidet på, og vi må være åpne for å tenke nytt om hvordan tjenester utformes og leveres.

Kommuner og fylkeskommuner – i Agder og resten av landet – er klare for å ta ansvar i velferdssamfunnet også fremover. Vi vil fortsette å gi gode tjenester til våre innbyggere. Da trenger vi frihet til å finne de gode nye løsningene – i fellesskap med samfunns- og næringsliv – ute i lokalsamfunnene.