Frikjent etter gjenåpning – men tapte kravet om 100 millioner i erstatning

Utgangspunktet for erstatningssaken gårdeieren har reist mot staten, er en tragisk ulykke som skjedde vinteren 2007. Gesimsen på Trondheimsveien 6 i Oslo sentrum raste ned på fortauet, og traff en tilfeldig forbipasserende kvinne.

Gårdeieren og hans eierselskap ble senere tiltalt og dømt for uaktsom drap. Lagmannsretten mente det var dårlig vedlikehold som var årsak til raset. Gårdeieren fikk 120 dager i fengsel.

Les: Gårdeier krever erstatning for urettmessig domfellelse etter dødsulykke – anfører tap på 150 millioner

Fikk saken gjenåpnet

Senere, etter soning, begjærte han dommen gjenåpnet, på grunn av nye sakkyndigrapporter knyttet til årsakssammenhengen. Dette fikk han medhold i, og da lagmannsretten i 2016 behandlet saken på nytt, ble han frikjent med fire mot tre stemmer.

Ni år senere er erstatningsoppgjøret etter den urettmessige straffeforfølgningen fortsatt ikke avsluttet. Gårdeierens private selskap har fremmet krav om 100 millioner kroner i erstatning. Det anførte grunnlaget er at selskapet ble nødt til å selge gården i kjølvannet av alt som skjedde, og dermed har tapt verdistigningen fra årene etter. Kjernen i argumentasjonen er at det som følge av straffesakene og omfattende presseomtale ble umulig å få kreditt på normale vilkår.

I tillegg krever gårdeieren personlig rundt sju millioner kroner for tilsvarende tap på en mindre eiendom.

Ingen årsakssammenheng

Sivilrettsforvaltningen har avslått alle kravene, og kun tilbudt en standardoppreisning på 80.000 kroner. Dommen Oslo tingrett avsa mandag for staten medhold nesten fullt ut. Riktig nok øker tingretten oppreisningsbeløpet til 200.000 kroner, men erstatning blir det ikke snakk om. Tingretten finner ikke årsakssammenheng, og skriver:

«I den samlede vurderingen av om rassaken var en nødvendig betingelse for (tapet), peker retten som nevnt på at det er få bevis i saken som stammer direkte fra bankene og som kan belyse hvilke vurderinger bankene gjorde. Ut fra de bevis som foreligger, mener retten det er mest sannsynlig at A og B ikke ville fått lån på alminnelige betingelser i bankene, selv om rassaken tenkes bort. Retten har lagt vekt møtereferatet fra Storebrand Bank fra mars 2011 og uttalelser fra 2014-2016 fra A selv eller personer tilknyttet hans selskaper.»

Retten viser også til at gårdeieren i en annen, parallell straffesak ble domfelt for bedrageri og falsk forklaring, og dømt til inndragning av 1,1 millioner kroner. Men oppreisningen mener altså retten at staten har vært for gjerrig på. Tingretten skriver:

«A var siktet og domfelt i saken i over ti år. Han gjorde selv et omfattende arbeid for å få saken gjenopptatt. Domfellelsen gjaldt uaktsomt drap, og var derfor svært belastende for A, mest sannsynlig mer belastende enn en domfellelse for bedrageri, selv om det var tale om en uaktsom overtredelse. Han sonet i 80 dager. Retten setter oppreisningen til 200.000 kroner.»

Beskjedne sakskostnader

Gårdeieren representeres av Mikkel Toft Gimse fra Hjort, som har levert et salærkrav på 97.362 kroner – og 50 øre. Tingretten mener ingen av partene har krav på sakskostnader, sånn ut fra resultatet, men gir likevel 25 prosent til saksøker som følge av sakens totale belastning.

Gårdeieren tilkjennes derfor drøyt 24.000 i sakskostnader.

Gårdeiers representant har ikke besvart en henvendelse fra Rett24.