6 days ago
15
Derfor har Frølich invitert TV 2 inn på sitt kontor på Stortinget til et intervju for å snakke om hva han vil gjøre med norsk skole.
En Facebook-post han la ut i forrige uke har gått viralt, og det skal ha gitt Frølich blod på tann, forteller rådgiveren som kontakter TV 2.
Selv om Ine Eriksen Søreide etter alle solemerker blir valgt til nye Høyre-leder i februar, er det fortsatt uavklart hvem som blir hennes to nestledere.
Prosessen har dratt ut i tid som følge av komiteen så langt ikke har klart å bli enige om hvem de to nestlederne skal bli, ifølge kilder TV 2 har snakket med. Det går imidlertid mot en avklaring fredag da valgkomiteen skal ha et møte.
Og nå vil Frølich gjerne snakke om skolepolitikk.
– Urettferdig
– Vil du snakke om andre ting for å vise at du er en bredere politiker?
– Jeg syns det er litt rart når folk sier at jeg snakker mye om krig. Jeg har snakket en del om krig, for det er krig. Men opp igjennom så har jeg hatt masse ting jeg har vært opptatt av å markere meg på. Og det skal ikke lang tid tilbake igjen før, ja, hva var det, vi hadde studiedebatter, og vi har hatt. Det er masse forskjellig. Bybaner i Bergen, for eksempel Bare google det, så får vi halvt leksikon med saker og sånt.
– Men er det urettferdig at folk ser på deg som en en-saks-politiker?
– Ja, det er grovt urettferdig.
– Men hvorfor snakker du ikke mer om andre ting da?
– Jeg gjør det. Gjennom Facebook kan du finne masse forskjellige saker. Men jeg tror jeg markerer meg veldig når jeg først får los på noen saker, så går jeg veldig tungt inn i dem.
– Det har du gjort på skole nå?
– Det har jeg først og fremst gjort i kampen for Ukraina. Det er på en måte det som har vært den aller, aller viktigste saken de siste to-tre årene, ikke bare for Norge, men for hele den vestlige frier regelstyrte verdensordenen som vi ønsker.
Vil ha det som tradisjon
I posten skriver Frølich at han mener elvene bør reise seg når læreren kommer inn, med henvisning til en sak i Bergens tidene.
– Jeg tror det treffer nerve. Og at flere og flere begynner å kjenne på at vi har mistet noe i norsk skole. Nemlig at det må være ro og orden i klasserommet. At læreren er en naturlig autoritetsperson, sier Frølich.
– Det er ikke akkurat revolusjonerende, det du skriver.
– På en måte er det helt sant. Men mange gjør ikke det. Mange steder så har dette gått ut. Og man har gått over til liksom nye, moderne ting og åpne løsninger og baseskoler og klassestrukturer som bare glir over i hverandre og sånn, sier Frølich.
Han mener det enkle grepet med ro og orden kan virke oppdragende på elever, og lære dem respekt.
– Konkret, hva tenker du at de rammene og rutinene bør være?
– Min innstendige oppfordring her til lærere og rektorer er jo å gjøre dette som en tradisjon. Reis dere for læreren. Sett rammer for når timene startet, hvem som er sjefen i klasserommet. Og at nå er det tid for orden.
– Hvor går grensene for disiplin, da?
– Det er åpenbart. Alt varer ikke bedre før i tiden. Det er ikke sånn dette må tolkes.
– Så du er ikke for fysisk avstraffelse?
– Nei, nei, nei. Her må alt settes i kontekst. Men det er klart at noe var bedre før.
Han refser samtidig foreldrene. Det er deres ansvar å lære ungene disiplin, og respekt for hverandre, understreker han.
– Jeg tror vi alle kan ta oss litt i nakkeskinnet, vi som er foreldre. Det tror jeg man kjenner på litt. At hvis ting glir ut, så gjør man barnet en bjørnetjeneste. Og det å lære seg noen rutiner, bli stilt noen grunnleggende krav til, ha noen plikter i hjemmet. Dette er gamle verdier. De kan omfavnes hjemme, men de kan også omfavnes i skolen
– Det at det har blitt mindre strikt, er i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Så hvorfor, eller hvordan skal man gå tilbake på det?
– Der treffer du egentlig blink på hele problemet. Det var en tid hvor man liksom skulle gi slipp på det som ble oppfattet som gammeldags og utdatert. Og så skulle man omfavne det nye og moderne. Sakte, men sikkert mistet man noe på veien. Det er blant annet denne respekten for autoriteter som jeg tror er viktig å lære barn tidlig i livet.
Lærernes status
I 2024 kom det en evalueringsrapport om seksårsreformen. Skolereformen som trådte i kraft i 1997 innebar blant annet at barn skulle begynne et år tidligere på skolen, og at lek skulle være en del av undervisningen de første årene.
Evalueringen viste at reformen ikke virket. Det er for lite lek i de første skoleårene, og antall skoletimer har økt drastisk.
– Hva mener du? Mener du seksårsreformen har vært mislykket?
– Dette er store spørsmål. Det første vi bare må erkjenne, er at det har ikke fungert som man håpet. Skoleresultatene i Norge er urovekkende. Det begynner å nærme seg noe vi må kalle et samfunnsproblem.
– Én ting er å problembeskrive. Jeg tror ikke mange er uenige med det du sier. Men hva skal til for å bedre skolen?
– I det store og hele så handler det om læreren og lærernes status. Alt starter med det. Og at vi må få økt lærerens status markant. Høyre gikk til valg på at det skulle være mer læring i skolen. Og vi ble kritisert for det. Men jeg tror iallfall ikke løsningen er å redusere antallet timer i skolen og gå mer over til SFO og sånn, for der er det lite læring og lite kunnskap.
– Så tror jeg også at spesielt gutter er blitt sviktet i skolen. Det er en teori jeg har. Veldig mye av de dårlige resultatene skyldes svak læring hos gutter.
– Men henger det sammen med det du sier om at det er for lite læring?
– Ja, det tror jeg nok. Det kan være en god forklaring. Gutter trenger iallfall veldig klare rammer, og det vet vi
Læring ikke lek
– Hvilken rolle mener du at lek skal ha i skolen?
– Barn er barn. Og man må selvfølgelig, også har rom for det. Men jeg tror også barn er lærevillige, og at man ikke skal være redd for å gi dem noen utfordringer. Og begynne med å lære dem kunnskap og ferdigheter tidlig.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun foreslo nylig å kutte antall fag og timer i de første trinnene, for å få mer fokus på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.
– Nå skal ikke vi avvise alt, men jeg syns det høres rart ut å gripe an dette problemet med å øke antallet timer i SFO og redusere antallet timer på skolen. Men nå får vi se hva de endelige forslagene blir. Så får vi debattere det.
English (US)