Frp kan rappe Høyres kontorer

Det samme skjer hvert fjerde år. Stortinget settes sammen på nytt, og det blir diskusjoner om hvem som skal sitte hvor.

– Det er stor symbolikk i dette, sier Fremskrittspartiets mangeårige formann Carl I. Hagen til NRK.

Han har flere ganger stanget horn med Høyre om kontorer, møterom og til og med oljemalerier som skal henges på veggene. Striden har synliggjort hvor anstrengt forholdet mellom de to partiene i lange perioder har vært.

– Høyre liker ikke at Fremskrittspartiet blir størst på borgerlig side. Det ligger i ryggmargen. Men dette er ganske enkelt et resultat av valget, sier Hagen.

Han mener det ikke er annet enn rimelig at Frp som det neststørste partiet på Stortinget, skal få velge kontorlokaler før Høyre og alle de øvrige partiene.

– Det handler om respekt for demokratiet, sier Frp-nestoren, som nå er ferdig som stortingsrepresentant etter en karriere få kan matche i norsk politikk. Han ble fast representant allerede i 1974 og har mer enn 36 år bak seg på Stortinget.

– Det pågår en prosess nå, og Høyre regner med at man finner en god løsning uten gode råd og innspill fra tidligere representanter, svarer Høyres parlamentariske nestleder Trond Helleland.

Kabalen ikke ferdig

I praksis får partiene velge lokaler etter størrelse. Og derfor ligger det an til Arbeiderpartiet beholder sine kontorer i Stortingets tredje etasje.

I samme etasje ligger stortingssalen, statssrådssalen, restauranten og den såkalte keiserfløyen med store kontorer ut mot Akersgata. Også om disse kontorene har det vært strid og kamp opp igjennom årene, men nå er flere av dem omgjort til møterom - så denne gang er det ikke her striden står.

Årets utgave av stolleken i nasjonalforsamlingen er ikke endelig avgjort. Mandag møtes partienes sekretariatsledere på nytt, og målet er å bli enige om en kontorfordeling i løpet av uka.

Rundene kan altså ende med at Frp-leder Sylvi Listhaug flytter inn på avtroppende Høyre-leder Erna Solbergs kontor – og med det skrive et nytt kapittel i fortellingen om hvem som har de mest attraktive kontorene av de to partiene.

– Slike ting finner alltid sin løsning. Det viktigste er jo ikke hvem som sitter hvor og størrelsen på kontoret, men at vi gjør jobben vi er valgt til, sier Helleland i Høyre.

Fremskrittspartiets nåværende ledelse vil ikke snakke særlig inngående om kontorkabalen nå. Men Frps sekretariatsleder Liv Lønnum har følgende kommentar:

– I forbindelse med konstituering av nytt storting jobber administrasjonen med forslag til fordeling av areal til partigruppene etter samme prinsipper som tidligere år. Endelige avklaringer på dette foreligger foreløpig ikke.

NRK har bedt Stortinget om innsyn i anbefalingene fra Stortingets administrasjon, men selv om det neppe kvalifiserer som statshemmeligheter, ble det avslag.

«Dessverre er det slik at planen for kontorfordeling er et internt arbeidsdokument, og vi deler ikke den mens arbeidet pågår. Forslaget skal godkjennes av presidentskapet før vi starter med å planlegge flyttinger», heter det i en e-post til NRK.

– En knyttneve

Tidvis har stolleken på Stortinget gått hett for seg, som i 2005. Også den gang hadde Fremskrittspartiet kastet sitt blikk på Høyres lokaler.

– Det å rekke ut en hånd til Frp blir møtt med en knyttneve, sa daværende sekretariatsleder Lars Øy i Høyre til VG.

Han viste til at Frp-formann Carl I. Hagen i flere år hadde fått bruke et kontor som egentlig ble disponert av Høyre.

Dagens Frp-leder Sylvi Listhaug sitter ikke i selve stortingsbygningen, selv om Frp i dag har kontorlokaler i første etasje. Hun har i likhet med flere andre partiprofiler kontor i de nye lokalene i Prinsens gate.

For Stortinget disponerer nemlig også lokaler i tilstøtende bygninger, ikke bare i Prinsens gate, men også i Tollbugata, Nedre Vollgate og Akersgata. De ulike bygningene er forbundet gjennom underjordiske ganger.

Gangene gjør at representantene som ikke har sine kontorer i selve stortingsbygningen, med letthet og helt tørrskodd kan ta seg til stortingssalen. Likevel er det større prestisje forbundet med å sitte i selve stortingsbygningen.

– Et slag i ansiktet

Hagen husker godt rundene i 1997 da Frp ikke fikk presidentskapets godkjenning til å overta Høyres sekretariatskontorer. Den gang kom partinestoren med følgende tirade overfor Dagbladet.

– En udemokratisk overprøving av valgresultatet og et slag i ansiktet på våre velgere, sa Hagen.

I dag hevder Hagen at Stortingets presidentskap vurderte valgresultatet som så spesielt at det neppe ville gjenta seg, og at det derfor ikke var nødvendig å bytte plass for én enkelt periode.

– Høyre har helt siden starten i 1973 ment at Fremskrittspartiet ikke har noen rett til å eksistere. De så på stiftelsen som et bakholdsangrep: Det skulle ikke være noe parti til høyre for Høyre, sier Hagen.

Maleri-feide

Diskusjonene har ikke utelukkende kretset rundt lokaler til kontorer og møterom. Også om kunstverk, i en ganske vid forstand av begrepet, er det blitt tilspisset debatt.

– Oljemaleriet av Carl I. Hagen som er hengt opp i Stortingets store møterom, skal ned, sa Høyres Inge Lønning til NRK i 2008.

Han viste til at maleriet ble hengt opp «i strid med reglene som gjelder». Kunstneren bak var Tore Juell.

– Det å henge folk opp på veggen mens de fortsatt er i levende live og rusler rundt i lokalet, er litt umusikalsk, spør du meg, sa Lønning, teologiprofessor, ja-general fra EU-kampen og mangeårig stortingsrepresentant.

– Jeg synes det var en stor ære at partiet engasjerte en anerkjent kunstner til å lage et portrettmaleri av meg da jeg gikk av som partiformann, svarte Hagen.

Det var for øvrig ikke første gang han bidro til ny veggpryd i det store møterommet i Stortingets fjerde etasje. Allerede i 1997, da Frp overtok rommet til sine gruppemøter fra Sp, måtte Senterpartiets Per Borten vike plass for Frps partistifter Anders Lange.

– Hvem hadde trodd at Anders Lange noen gang skulle skue ned på landets fremste politikere, sa Hagen ifølge NTB da han den gang hengte opp bildet til stående applaus fra Frps nye stortingsgruppe som møttes til gruppemøte for første gang.