Frp vil avvikle «lakseskatten»: Bevilget ikke en krone selv til avvikling

Fremskrittspartiet er splittet i synet om den omstridte «lakseskatten».

Når partiet samles til landsmøte fredag, er det fortsatt usikkert hva partiet vil vedta.

Et flertall i landsstyret i Frp ønsker avvikling av grunnrenteskatten og normprisrådet for havbruksnæringen, mens et mindretall vil redusere grunnrenteskattesatsen på havbruk og utforme et mindre byråkratisk system, og med det avvikle prisrådet.

– Vi ser at det er en del utfordringer, blant annet med normprisrådet, som skaper stor usikkerhet for næringen om hva slags skattenivå de vil ha. Det går nesten ett år fra alle andre har levert sine regnskapsrapporter før laksenæringen vet hva de skal betale i skatt.

Det sier Fremskrittspartiets fiskeripolitiske talsperson Bengt Rune Strifeldt.

Da Frp i høst la frem sitt alternative statsbudsjett, bevilget ikke partiet en krone til avvikling, og satte satsen på grunnrenteskatten på lakseoppdrett til 25 prosent. Dette er samme nivå som regjeringen har satt satsen til.

Stikk i strid med hva partiet nå legger opp til i sitt partiprogram.

– Grunnen til at vi ikke hadde prissatt det i alternativt statsbudsjett, var at provenyen var veldig usikker, sier Strifeldt.

– Ødeleggende

Frp er ikke alene om å ønske endringer.

Så sent som 8. april lå det an til flertall for endringer, helt frem til Høyre og Senterpartiet ikke ville støtte den andres forslag.

En eventuell endring kan bety mye for en av landets viktigste næringer, som lenge har kjempet mot skatten.

– Dette er noe som aldri burde vært innført i utgangspunktet. Vi er for å betale skatt, men ikke slik den er presentert i dag. For mange aktører er den ødeleggende for fremtidig vekst, sier driftssjef i det lokaleide oppdrettsselskapet Gratanglaks i Sør-Troms, Marius Aspen.

Ellen Reitan (Ap), statssekretær i Finansdepartementet, er tydelig på at det er uaktuelt for regjeringen å avvikle skatten. Hun viser til at det i Norge er «lang tradisjon for at verdier som er skapt ved bruk av våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode».

Regjeringen vil heller ikke avvikle normprisrådet.

– Fordi det er høyere skattesats på grunnrenteinntekt enn på alminnelig inntekt, har havbruksselskapene insentiver til å redusere grunnrenteinntekten for å betale mindre skatt. Inntekten kan reduseres ved å øke kostnadene eller ved å prise fisken kunstig lavt, skriver hun i en e-post.

Prisrådet er oppnevnt av Finansdepartementet, og er et uavhengig råd som skal sette bindende priser som brukes i beregningen av grunnrenteskatten.

Hun mener videre at normpriser bidrar til å forenkle selskapenes skattemelding.

– Alternativet er at selskapene selv må beregne markedsverdien av fisken på merdkanten, som Skatteetaten så må kontrollere og eventuelt endre.

Reitan påpeker at dette ville vært mer ressurskrevende, også for selskapene, enn dagens ordning.

Alle norske selskap må i skattemeldingen verdifastsette sine eiendeler, herunder blant annet fisk i merdene for oppdrettsnæringen. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien av fisken på merdkanten, uavhengig av hvor i verdikjeden omsetningen skjer. Olje- og gassnæringen har hatt tilsvarende ordning i en årrekke.

Usikkerhet i kommunene

På den andre siden av fjorden i Sør-Troms, i oppdrettskommunen Ibestad, ligger anleggene på rekke og rad.

Samlet bidro næringen med nærmere 46 millioner kroner ekstra til kommunekassen gjennom utbetaling fra Havbruksfondet i 2024.

Dagens usikkerhet kan i verste fall føre til færre investeringer, som på sikt kan føre til redusert produksjon, og få konsekvenser for kommunen, mener ordføreren.

– Grove beregninger tilsier at rundt 30–40 prosent av kommunens inntekter er fra havbruk. Hvis det blir lavere, så må vi gjøre betydelige kutt i vår tjenesteproduksjon, sier ordfører Jim Kristiansen (H).

Partiet selv ønsker å redusere skatten til 15 prosent. Selv om dette vil føre til om lag 4 millioner kroner mindre i inntekter for kommunen, mener ordføreren dette beløpet kan forsvares.

På spørsmål om kommunene, ved en avvikling eller redusering, bør kompenseres med økt rammetilskudd fra staten, svarer han:

– Det hadde vært en ideell situasjon om staten hadde gjort det, men da ville det egentlig bare tilgodese de kommunene som har havbruksnæring. Solidarisk sett ser jeg noen utfordringer med det.

Politisk uenighet

Ender det med borgerlig valgseier til høsten, og Frp havner i regjeringen med Høyre, kan «lakseskatten» fort bli et tema.

– Vil det være aktuelt å gå med på Høyres forslag om en reduksjon til 15 prosent?

– Det er et tema som kommer til å bli lagt på bordet. Det er vanskelig å si, men det er et signal til næringen at den skal reduseres, sier Bengt Rune Strifeldt.

Selv mener regjeringen det er godt begrunnet at «fellesskapet skal ha en andel av meravkastningen i havbruket som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser».

Statssekretær Ellen Reitan mener at satsen bør ligge fast over tid for at skatten skal være nøytral.

– En godt utformet grunnrenteskatt legger til rette for stabile rammebetingelser for næringen. Staten tar gjennom grunnrenteskatten en fast del av både oppsiden og nedsiden tilsvarende skattesatsen.