Frp vil endre valgloven: – Uakseptabelt og udemokratisk

3 hours ago 2



– Her ser vi Frp sitt sanne ansikt, som konsekvent er opptatt av sentralisering når de får makt.

Det sier stortingspolitiker fra Nord-Trøndelag, Bjørn Arild Gram, til NRK.

Hadde Fremskrittspartiet bestemt, hadde han og flere andre politikere, forsvunnet fra Stortinget, det viser en beregning NRK har gjort av Frps ønskede endringer av valgloven.

Da ville arealfaktoren, som favoriserer store arealfylker som Finnmark, Nordland og Hedmark, blitt fjernet. I tillegg skal kun norske statsborgere, og ikke innbyggere, telle ved beregning av antall mandater hvert distrikt får.

Dette ville ha resultert i kun 19 stortingsrepresentanter nord for Dovre etter høstens valg, mot dagens valglov som legger opp til 24 representanter.

– Det er allerede en kamp for oss som er ifra nord for Dovre å bli hørt helt ned til Oslo, dette forslaget vil gjøre det enda vanskeligere, sier Gram.

Selv mener Frp at de andre partiene har «strippet distriktene for politisk makt»

Med dagens valglov ligger Gram an til å bli partiets eneste representant nord for Dovre. Han ville ikke vært inne om Frps forslag hadde vært gjeldende.

Peker på innvandring

På partiets landsmøte i mai, vedtok Frp å videreføre sitt ønske om at alle stemmer skal telle likt.

Stikk i strid med dagens valglov, hvor antall mandater fra hvert valgdistrikt beregnes etter areal og innbyggere i hvert distrikt.

«Fremskrittspartiet mener at alle statsborgere i landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av Stortinget. Alle avgitte stemmer ved stortingsvalg skal telle likt», heter det i partiets partiprogram for 2025–2029.

Spørsmål og svar om valgloven

  • Hva er valgdistrikt?

    Dette er er områder hvor representantene velges fra. I dag har vi i alt 19 valgdistrikt. I perioden fra 1953 til 2017 utgjorde fylkene valgdistriktene. Som følge av regionreformen, hvor flere fylker ble slått sammen, ble ikke antall valgdistrikt endret. Det har likevel kommet noen mindre justeringer av valgdistriktene, gjennom at enkelte kommuner har byttet fylke.

  • Hva avgjør hvor mange representanter hvert valgdistrikt har?

    Antall mandater hvert valgdistrikt har er regulert etter valgloven § 11-3. Stortingsmandatene fordeles mellom valgdistriktene etter distriktenes innbyggertall og areal ved nest siste årsskifte før stortingsvalget. Ved valget i 2025 betyr det 1. januar 2024. Hver innbygger gir 1 poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng.

    Ved fordeling brukes Sainte-Laguës metode.

  • Kan noen valgdistrikt ende opp med ett mandat?

    Nei. I valgloven § 11-3 (1) står det følgende: «Alle valgdistriktene skal ha minst fire mandater.» Dette omtales ofte som «terskelverdi». I dag har Aust-Agder og Sogn og Fjordane fire mandater hver på Stortinget. I neste stortingsperiode vil også Finnmark, som følge av befolkningsendring, kun ha fire mandater, fra fem i dag.

  • Hvorfor vil Frp endre valgloven?

    Fremskrittspartiet mener at alle avgitte stemmer ved stortingsvalg skal telle likt.

  • Er én stemme fra Finnmark mer verdt enn én stemme fra Oslo?

    Ja. Med dagens valglov, hvor antall mandater fordeles etter areal og innbyggere, kreves det færre stemmer for at én representant fra Finnmark skal komme inn sammenlignet med én fra Oslo.

    Da Irene Ojala (Pasientfokus) ble stemt inn ved forrige stortingsvalg, hadde hun kun 4950 stemmer fra Finnmark i ryggen. Til sammenligning hadde Frps eneste representant fra Oslo Christian Tybring-Gjedde (nå uavhengig), 22.784 stemmer i ryggen. Dette er nesten like mye som samtlige antall stemmer Finnmarks fire stortingsrepresentanter fikk totalt (24.335).

  • Hva sier Høyre?

    Skulle det bli et regjeringsskifte etter høstens valg, vil Frp høyst trolig samarbeide med Høyre. Anna Molberg, stortingsrepresentant fra Høyre i Hedmark, er tydelig på at partiet ikke støtter Frps ønske. Hun mener arealfaktoren gir valgkretser med få innbyggere bedre uttelling og representasjon på Stortinget.

Til tross for at partiets ønskede valglovendring ville betydd færre representanter fra hans eget hjemfylke, mener Per-Willy Amundsen (Frp) det er korrekt å innføre.

– Dette ser for øyeblikket ut til å slå negativt ut for en del distriktskretser. Det er fordi man over tid har ført en hodeløs og naiv innvandringspolitikk, som har sørget for at man har forflyttet makt fra nord til sør, sier representanten fra Troms.

– Vi har allerede fått langt færre stortingsrepresentanter enn vi (Nord-Norge, journ.anm.) hadde tidligere grunnet denne hodeløse politikken, og det kommer til å fortsette. Det er bare snakk om når det skjer.

Fylkesårsmøte Troms Frp 2025. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen fra Harstad i samtale før møtet startet.

Frp-veteranen sikret seg i februar førsteplassen på Frps stortingsliste i Troms. Med det er han på full vei mot en femte periode som stortingsrepresentant.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Frp taper på egen politikk

I NRKs supermåling i mai fikk Frp 24,6 prosent oppslutning. Dette ville gitt partiet to mandater, hvorav det siste er dagens femte distriktsmandat fra Troms.

Hadde Frps ønskede valglov vært tellende ved høstens valg, ville fylket kun fått inn fire distriktsmandater. Da ville Kristian Eilertsen, som med dagens målinger og valglov er sikret plass på Stortinget, ikke lenger vært sikret plass.

Fylkesårsmøte i Troms Frp 2025 på Finnsnes. Kristian Eilertsen etter at han vant kampen om 2. plass på stortingslisten.

I februar sikret Kristian Eilertsen (Frp) seg den viktige andreplassen på stortingslisten i Troms. Det gir stortingsplass med dagens målinger, men ikke om Frp hadde bestemt utformingen av valgloven.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

Selv har ikke Eilertsen ønsket å stille til intervju om saken, og vist til Per-Willy Amundsen for kommentar. Videre uttrykt at han er enig i Frp-veteranen innvandrings-utspill i saken.

Nasjonalt ville Frp samlet tapt ett mandat, gitt NRKs supermåling fra mai. Høyre ville på sin side fått ett mandat.

Amundsen understreker at Frp aldri har fremmet forslag om å endre valgloven, selv om dette står i partiprogrammet. Hvorfor Frp ikke har fremmet forslag vil han ikke svare på.

– Udemokratisk

Ønsket om å endre valgloven møter ingen støtte fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet.

– Frp sin politikk er sentraliseringspolitikk, og er både uakseptabelt og udemokratisk, sier Arbeiderpartiets toppkandidat i Nord-Trøndelag, Bente Estil.

Den tidligere ordføreren i Lierne mener Frp med dette fratar representasjon og innflytelse fra hele landet.

– Vi har et valgsystem som sikrer at hele landet skal være representert på Stortinget. Dette gir de små bygdene som Lierne, regioner som Namdalen og Innherred, og fylkene med store areal, men mindre befolkning, mulighet til å bli hørt.

en mann og en kvinne på et podium

Trond Giske og Bente Estil er Arbeiderpartiets toppkandidater ved høstens valg i henholdsvis Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Foto: Bjarte M. Johannesen / NRK

Strippet for makt

Selv avviser Per-Willy Amundsen på det sterkeste at Frp, med et slikt ønske, driver med distriktsfiendtlig politikk.

– Nei, det har alle de andre partiene gjort når de gjennom flere tiår har strippet distriktene for politisk makt, ved at man har bosatt hundretusener av innvandrere på det sentrale Østlandet. Det har flytta makt, hevder han.

Amundsen understreker på ny at han mener den «hodeløse og naive innvandringspolitikken» har skapt dagens endringer.

– Den er distriktsfiendtlig – det er realitetene. Det er komplett absurd at man ikke tar ansvar for sine egne dårlige politiske vurderinger.

NRK har bedt Amundsen dokumentere påstanden om at bosettingen av innvandrere har forflyttet makt, men det vil han ikke kommentere.

Fylkesårsmøte i Troms Frp 2025 på Finnsnes. Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Kristian Eilertsen

Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Kristian Eilertsen under nominasjonsmøtet til Troms Frp i februar.

Foto: Henrik Einangshaug / NRK

– Ingen endringer

Bente Estil får støtte fra Høyres Anna Molberg fra Hedmark, som ikke er imponert over forslaget fra Fremskrittspartiet.

– Arealfaktoren er et rimelig kompromiss som gir valgkretser med få innbyggere litt bedre uttelling og en bedre representasjon på Stortinget, sier hun.

Stortingsrepresentanten fra Høyre peker på at reglene er grunnlovsfestet, og kommer med et lite stikk mot Fremskrittspartiet.

– Endringer i Grunnloven må fremmes innen gitte frister. Det har ikke Fremskrittspartiet gjort. Derfor blir det ingen endringer i neste stortingsperiode. Endringene kan tidligst skje i 2033 – om Frp husker fristen når vi kommer til neste stortingsperiode.

Tor Andre Johnsen og Anna Molberg poserer for et bilde

Anna Molberg støtter ikke Frps ønske om å endre valgloven. Her sammen med Tor André Johnsen (Frp) ved en tidligere anledning.

Foto: Roar Andre Berntsen / NRK

Ikke redd for diktering

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran, mener det er rettferdig at én stemme fra Finnmark er mer verdt enn én stemme fra andre steder i landet.

– Valgordningen ivaretar òg at det er veldig stor forskjell på fylkene og landsdelene våre.

– Jeg tror de fleste som setter seg inn i dette, ser at det betyr noe, og at det ikke er en overhengende fare i det norske demokratiet for at finnmarkingene skal diktere norsk politikk.

Molberg mener det er rimelig at alle innbyggere bør telle ved fordeling av mandater mellom valgkretsene.

– Politikerne som velges inn skal vedta politikk som angår alle, både norske statsborgere og andre bosatte.

En gruppe menn i gule jakker

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran (t.h.), er ikke redd for diktering fra Finnmark ved å videreføre dagens valglov.

Foto: William Jobling / NRK

Publisert 14.07.2025, kl. 16.33

Read Entire Article