– Frykter at samfunnet skal dø

I dag ble kjettingen på Gruve 7 i Longyearbyen satt på for godt.

Det er slutten på over 100 år med norsk gruvehistorie i Arktis.

Samtidig er det frykt for at det skal bli et dødsstøt mot norsk aktivitet på øya – som er under press fra Russland.

– Jeg frykter at samfunnet skal dø, sier gruvebus og leder av gruveklubben, Rune Mjelde.

Han tok med TV 2 inn i gruva dagen før den ble stengt for godt.

Mjelde beskriver det som en flott arbeidsplass, selv om arbeidet er tungt og de ofte ikke har hatt mer enn en meters klaring fra bakken til fjellet over dem.

Samfunnet han frykter at skal dø, er det norske familiesamfunnet på Svalbard. Det er et sikkerhetspolitisk mål for Norge å ha et slikt fotavtrykk på øya.

Men flere TV 2 har møtt på Svalbard reagerer på at det ennå ikke er noen som kan svare på hva som skal gi trygge og langsiktige arbeidsplasser for norske familier her.

Selv ikke nå når prosessen med å stenge gruvene avsluttes inne i Gruve 7.

– De høye herrer i Oslo er nødt til å gjøre noen tiltak for å klare å opprettholde aktiviteten her, sier Mjelde.

Han fikk blant annet gitt beskjed om det til stortingspresident Masud Gharahkhani som gikk i første mai-tog her.

– Hvis man leser historien i Norge og andre steder, så vet man godt hva som skjer med små lokalsamfunn når industrien nedlegges. Da går som regel aktiviteten og befolkningsmassen ned. 

LO-leder Svein Jonny Albrigtsen sier bekymringen er reell hos mange på øya. Særlig når gruva forsvinner, men også fordi folk her må leve under andre kår enn på fastlandet.

– Nordmenn forlater jo Svalbard mer og mer. Vi har dårlig vann, vi må på butikken for å hente vann. Folk vil jo gjerne ha rent vann i springen, sier Albrigtsen.

I tillegg er det behov for å gjøre noe med boligsituasjonen på øya.

LO-lederen frykter at det norske familiesamfunnet skal erstattes av et forsker- og turist-samfunn, som gjerne har utenlandske arbeidstakere på kortere basis.

– Vi har ikke den stabiliteten som vi hadde før, sier Albrigtsen.

Han reagerer på at det ennå ikke er noen klar plan for veien videre, slik han ser det.

– Vi er jo blitt lovet erstatningsarbeidsplasser. Vi har tatt det opp lenge her. Men det er jo ingenting som skjer.

Frykten er ikke bare at lokalsamfunnet skal dø, men at det skal utfordre Norges – og Natos – sikkerhet.

Krigseksperter har lenge pekt på at Arktis er en frontlinje i hybridkrigen – og pekt på Svalbard som et mulig sted Vladimir Putin kan teste Nato.

– Jeg frykter at norskandelen går ned under 50 prosent og kanskje at nasjonen Norge blir utfordret, sier Albrigtsen.

Sysselmester Lars Fause forklarer at det er viktig for Norge å ha et norsk samfunn her.

– Det er viktig for at Norge har myndighetsutøvelse og suverenitet på øya, at det bor nordmenn her, sier Fause.

Han sier det er en trist dag for mange når gruva stenger.

– Det har betydd mye gjennom alle år, og Longyearbyen er grunnlagt på gruvedrift. Det som nå blir viktig, er at man opprettholder det norske familiesamfunnet, at man har attraktive jobber å gå til, sier Fause.

I tillegg til turismen, har også romnæringen vært i vekst. KSAT har verdens største base for nedtak av informasjon fra satellitter her. De er en viktig leverandør av satellittinformasjon til Europa.

Men flere frykter altså at det skal bli vanskelig å finne arbeidsplasser som er attraktive nok til at nordmenn fortsetter å slå seg ned her.

For gruvearbeiderne er det en emosjonell dag.

Dan Andre Danielsen sier at det har vært en sorgprosess over tid. Han tenker på kameratskapet i gruvene, jobben de har gjort – og forholdet de har fått til fjellet.

– Men det jeg føler mest på akkurat i dag, det er at vi får avsluttet her på en skikkelig god og verdig måte, da, sier Danielsen.

– Men ja, det er klart. Det er trist. Hadde det ikke vært for det her, så hadde jeg blitt pensjonist her, tror jeg, sier gruvearbeideren.

Han forklarer at man får et forhold til fjellet.

Det man har lært er én ting, men en stor del av jobben er å forstå fjellet man er i.

Arbeidet pågår i mørket, med mye støv og veldig lite plass.

– Du kjenner liksom fjellet snakke til deg, og du kjenner det på kroppen at du jobber i naturen, du jobber litt imot fjellet, da. Det var herlig. Det er noe jeg kommer til å savne, sier Danielsen.