Frykter evighetsgjeld etter ny lov: – Ikke noe særlig fremtid

– Du ringte jo fra et ukjent nummer, og det bør du ikke gjøre hvis du skal snakke med en som meg.

«Stian» tar ikke telefonen når NRK ringer. Han åpner heller ikke postkassen, sjekker ikke Digipost eller Altinn. Det blir for tøft.

Men det er mange som vil ha tak i «Stian», og han blir jevnlig kontaktet av Skatteetaten og Namsfogden.

«Stian» heter egentlig noe annet. NRK kjenner identiteten hans, men han er anonym i denne saken.

Tøffe år med samlivsbrudd og nedstengning av egen bedrift gjorde at «Stian» ikke lenger klarte å betale regningene sine.

Nå har han over 15 millioner kroner i gjeld.

– Det kollapset fullstendig.

Flere frykter en livslang og urimelig byrde for de med mye gjeld, nå som den nye innkrevingsloven har trådt i kraft.

Loven har som mål å gjøre det enklere og mer oversiktlig for staten å kreve inn penger folk skylder, blant annet ved at trekkene samles til ett samordnet lønnstrekk per skyldner.

De neste to årene vil fungere som en overgangsperiode, der både gamle og nye løsninger vil eksistere.

Loven gjelder for personer som ikke har betalt offentlige krav, som skatt, bøter, barnebidrag eller studielån, og der beløpet må kreves inn med tvang. Den gjelder ikke for personer som betaler regningene sine i tide.

Frykter evighetsgjeld

Med den nye innkrevingsloven fjernes dagens toårsgrense for lønnstrekk. Nå vil trekket løpe uavbrutt helt til gjelden er nedbetalt.

Kreditorene har til nå måttet søke om å starte trekket på nytt etter to år, og selv om dette koster i gebyrer ga det ofte skyldneren et «pusterom» på noen måneder med full lønn.

Forbrukerrådet mener det var god grunn til at det tidligere var en tidsbegrensning.

– Det er en del skyldnere som har så høy gjeldsbelastning i forhold til inntekt og verdier at de aldri vil bli ferdig med kravet. Dermed kan et trekk løpe livet ut, og vedkommende må leve på et minimumsnivå og i en fattigdomssituasjon, sier fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, Guro Sollien Eriksrud.

Hun mener myndighetene må gjøre mer for å forebygge og stoppe gjeldsproblemer.

– Personer som får lønnstrekk av en viss varighet bør automatisk få lett forståelig informasjon om hjelpetilbud og muligheten for å søke gjeldsordning.

Økonom Lene Drange er også bekymret for hvordan trekket vil bli fordelt. Større krav, som forbrukslån, vil få prioritet foran mindre krav, som strømregninger, ved en forholdsmessig fordeling.

– Dette kan skape mindre handlingsrom for skyldnere, som kanskje har behov for å betale de mindre, mer presserende regningene for å unngå ytterligere økonomiske problemer.

Hun peker på at det å betale legeregninger for å få frikort eller å betale strømregningen for å holde en åpen kraftleveranse er helt grunnleggende.

Samtidig vil ikke lenger renter kunne foreldes så lenge gjelden er under aktiv innkreving.

– Loven har en bakside for dem der rentene overstiger beløpet som trekkes. Det betyr at gjelden ikke vil reduseres og i verste fall kan øke, sier Drange.

Hun er bekymret for at de som skylder mye penger nå vil få det verre.

– Skylder du masse penger, så kommer du aldri ut av det. Du kommer til å ta med deg denne gjelden i graven.

Nødvendig med ny lov

Leder av finanskomiteen, Tuva Moflag (Ap), mener dagens regelverk for innkreving både er oppsplittet og uoversiktlig.

– En ny lov samler reglene, sikrer mer lik behandling av de som skylder penger, og legger til rette for digitalisering. Det ivaretar rettssikkerheten og gjør innkrevingen både mer forutsigbar og lettere å forstå.

Innkrevingsloven ble enstemmig vedtatt på Stortinget, men partiene SV, Rødt og MDG skrev i sin merknad til innstilling at myndighetene må gjøre mer for å forhindre at folk havner i alvorlige gjeldsproblemer, og at det trengs strengere regler i markedet for usikret gjeld.

Hun poengterer at det finnes regler for at de med mye gjeld kan inngå betalingsavtaler og få slettet gjelden sin.

– Hensynet til skyldner er lovfestet. Så det skal fortsatt være ivaretatt med en ny lov, selv om vi nå organiserer dette på en annen måte enn vi gjorde tidligere

Ønsker strengere regler

Forbruksgjelden i Norge økte med 4,1 milliarder kroner det siste året, viser nye tall fra Gjeldsregisteret.

Ved utgangen av 2025 hadde nordmenn samlet sett 177,3 milliarder kroner i forbruksgjeld. Dette er det høyeste nivået som er målt siden Gjeldsregisteret ble etablert i 2019.

– Ingen tar på seg masse gjeld for moro skyld, sier finanspolitisk talsperson for Rødt, Mímir Kristjánsson.

Rødt ønsker å innføre maksrente på forbrukslån og usikret kreditt, og styrke den offentlige innsatsen for å hjelpe personer med gjeldsproblemer.

– På sikt vil vi avvikle den private inkassobransjen helt og holdent, og erstatte den med en offentlig tjeneste som ikke har som mål å tjene penger, men å hjelpe folk med å nedbetale gjelden sin.

Moflag, som leder finanskomiteen, mener det ikke er aktuelt å innføre maksrente på forbrukslån og usikret kreditt. Det vil heller ikke være aktuelt å avvikle inkassobransjen.

Regjeringen har heller foreslått en ny inkassolov og forslaget ligger nå til behandling i justiskomiteen.

– Forslaget innebærer at dagens maksimalsatser i inkassoinndriving erstattes med faste, standardiserte gebyrer, og at inkassoforetak ikke lenger får lov til å markedsføre forbrukslån, sier Moflag.

Det finnes hjelp å få

– Systemet oppleves mer låsende enn rehabiliterende, sier «Stian» som mener langvarige lønnstrekk gjør situasjonen tyngre.

De siste årene har vært tøffe. Han går helst bare ut om det regner, for da kan han ha hette og paraply så ingen kjenner ham igjen.

– Jeg gikk fra å ha egen bedrift, biler, bolig, ekteskap, venner og hobbyer. Ting som jeg er glad i. Og så plutselig er alt bare vekk. Alt ble tatt fra meg. Man føler seg liten og skamfull.

Økonomiske vansker er en av risikofaktorene for selvmord, ifølge Arne Holte, professor i helsepsykologi ved UiO.

I 2024 ble det registrert 739 selvmord i Norge. Tallene har ikke vært så høye siden 1999, sier Folkehelseinstituttet.

Nå klamrer «Stian» seg til håpet om å få gjeldsordningen han har søkt om. Uten en slik ordning har han ikke tro på at han noen gang kan bli gjeldfri.

– Da er det ikke noe særlig fremtid, da.

Men det finnes både håp og hjelp å få.

Norsk familieøkonomi har erfaring med å hjelpe folk til å rydde opp i økonomien og finne løsninger som gjør det lettere å betale ned gjeld.

– Altfor mange venter for lenge og håper at problemet løser seg av seg selv. Men dessverre blir det sjelden bedre av å stikke hodet i sanden, sier kommunikasjonsansvarlig i Norsk Familieøkonomi Alexandra Aasbakk Holmes.

Det viktigste er å ta det første steget.

– Jo tidligere du gjør det, jo flere muligheter har du.