2 days ago
7
– Både vi og veldig mange iranere er lettet over at det i det minste blir en pause i bombingen, sier Mahmood Amiry-Moghaddam til TV 2.
Han er leder for den Oslo-baserte menneskerettsgruppen Iran Human Rights.
Han forklarer at mange iranere i begynnelsen var optimistiske og trodde krigen kunne føre til regimeskifte.
Men etter hvert som ukene gikk, ble det tydelig at sivilbefolkningen ble ofre både for krigshandlinger og økende undertrykkelse fra regimet.
– Illusjonen brast
– De så at deres rettigheter ikke har vært en faktor i dette. Ingen av kravene eller truslene fra USA har handlet om rettighetene til folk i Iran, sier Amiry-Moghaddam.
Det er Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad enig i.
– Jeg tror at ideen om at utenlandsk intervensjon skulle føre til regimeendring og en bedring for de undertrykte massene, har dødd med denne krigen, sier Tuastad.
I krigens første dager ba Trump det iranske folket gå ut i gatene og kaste regimet.
Etter hvert som ukene gikk, kom den amerikanske presidenten med en rekke forskjellige og tidvis sprikende forklaringer både når det gjaldt begrunnelsen og målet med krigen.
Irans stenging av Hormuzstredet frustrerte Trump, som kom med stadige trusler om å angripe kritisk sivil infrastruktur, som broer og kraftstasjoner.
Det toppet seg tirsdag da Trump truet med at «en hel sivilisasjon» skulle dø.
Tuastad tror ikke det iranske folket vil rope på hjelp fra USA igjen.
– Illusjonen brast når de begynte å angripe sivile mål, truet med å utslette sivilisasjonen og truet med folkemord. Og når man på iranske sykehus måtte forberede seg på hvordan erstatte strømmen for at nyfødte og småbarn skal overleve, sier han.
Mahmood Amiry-Moghaddam sier det som har overrasket han mest, er at USA og Israel åpenbart manglet en tydelig plan for hva de ønsket å oppnå.
Han mener antagelsen om at det iranske lederskapet ville kollapse av seg selv etter noen ukers bombing, viser manglende forståelse for regimets natur.
– Dette er et maktapparat som har overlevd i 47 år nesten utelukkende uten støtte fra folket, så undertrykkelse og maktspill er noe de behersker til fulle, sier Amiry-Moghaddam.
Han beskriver et regime som er inkompetent når det gjelder å løse daglige problemer som strømmangel og lave lønninger, men som er eksperter på krigføring og kontroll.
– Trump fremstiller brannslukking som seier
Han mener prestestyret anser egen befolkning som den største trusselen mot sin eksistens, ikke fremmede makter.
– Regimet vet at de ikke blir styrtet ved at USA og Israel bomber broer, universiteter eller militære mål. En endring må komme innenfra, sier han.
Frykter massehenrettelser
Mens verdens øyne har vært rettet mot missilangrep og blokkert skipstrafikk i Hormuzstredet, har regimet brukt krigstilstanden til å stramme grepet om egne borgere.
Amiry-Moghaddam opplyser at rundt 3000 mennesker er arrestert siden krigen startet.
I forrige uke ble ti politiske fanger henrettet.
I tillegg anslår menneskerettsgrupper at om lag 50.000 mennesker ble arrestert i forbindelse med demonstrasjonene i desember og januar.
Minst 27 av de arresterte demonstrantene har blitt dømt til døden, men dette tallet kan være høyere.
Ble henrettet – frykter det bare er begynnelsen
På grunn av manglende internettilgang har det vært vanskelig å få ut nøyaktig informasjon om antall arrestasjoner og dødsdømte, opplyser menneskerettsaktivisten.
Nå frykter han for hva regimet vil gjøre den nærmeste tiden.
– Vi frykter en massiv opptrapping av både arrestasjoner, dødsdommer og henrettelser i dagene og ukene som kommer, sier Amiry-Moghaddam.
Han advarer om at regimet historisk sett alltid trapper opp jakten på opposisjonelle og påståtte utenlandske spioner i urolige tider, fordi de ikke har noen politiske løsninger å tilby folket.
Det har de siste årene vært en dramatisk økning i antall henrettelser i Iran.
Økningen startet etter de omfattende «kvinne-liv-frihet»-demonstrasjonene i 2022, og steg markant etter krigen mellom Israel og Iran i juni i fjor.
I 2025 registrerte Iran Human Rights mer enn 1600 henrettelser, som er det høyeste tallet på mer enn 35 år.
Revolusjonsgarden strammer jerngrepet
Ifølge Amiry-Moghaddam tyder mye på at den fra før mektige Revolusjonsgarden har styrket grepet om makten ytterligere i løpet av krigen.
– Tidligere prøvde regimet å late som om de hadde et fungerende politisk og juridisk system, men nå føler de at de ikke trenger å opprettholde den fasaden lenger, sier Amiry-Moghaddam.
Ifølge ham har internasjonalt press og krav fra FN mistet sin effekt, noe som gir regimet fritt leide til å arrestere og henrette akkurat hvem de vil.
– Før eller siden vil det bryte ut nye protester, for regimet mangler legitimitet og evner ikke å løse folks problemer, sier Amiry-Moghaddam.
Han føler seg likevel sikker på at regimets dager er talte.
– Forandringen vil komme til Iran til slutt, fordi et regime uten folkelig støtte ikke kan overleve i lengden, sier Amiry-Moghaddam.
English (US)