TV 2 fortalte nylig historien om May Evensen og Amalie Olsen.
I fjor ble de operert på samme dag, på den samme private klinikken.
I etterkant fikk begge kvinnene alvorlige infeksjoner, som førte til at de ble innlagt på offentlige sykehus.
– Jeg vet at det er en risiko ved ethvert inngrep, men at det skulle gå så til helvete kunne jeg aldri sett for meg, sa Evensen.
Etter hendelsene meldte det private sykehuset selv saken til Statsforvalteren.
Men tilsynsmyndighetene er urolige for at de ikke har god nok oversikt over alvorlige hendelser i det private helsevesenet.
– Nei, det har vi ikke, sier direktør Sjur Lehmann i Helsetilsynet som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Frykter mørketall
Lehmann sier at de får mange varsler om alvorlige hendelser i løpet av et år, men at de fleste kommer fra den offentlige helsetjenesten.
– Vi tror derfor det er en del mørketall i det private. Vi har grunn til å tro at det er mange hendelser som ikke blir meldt til oss, sier direktøren.
– Hvor alvorlig er dette?
– Jeg synes det er alvorlig. Det gjør at vi ikke har anledning til å følge opp tjenestenes eget arbeid med kvalitetsforbedring.
Helsetilsynet har mottatt 60 varsler om alvorlige hendelser i det private de siste fem årene. Varsler som omhandler privat helsehjelp etter avtale med det offentlige, er ikke en del av statistikken.
Siden oversikten er mangelfull, sier Lehmann at han ikke har grunnlag for å si at det skjer mer feil i det private helsevesenet enn det man må regne med.
– Men det vi ser i noen saker, er at varslene ofte kommer sent. Vi ser også at det ofte er pasientene som presset på for å få sykehuset til å varsle.
– Det er vår plikt
Ibsensykehusene, som opererte May Evensen og Amalie Olsen, har erkjent at oppfølgingen sviktet og at dette ledet til et dårlig utfall for pasientene.
Sykehuset har ikke funnet medisinske avvik knyttet til inngrepene, noe også Statsforvalteren la til grunn da de avsluttet saken i fjor høst.
– Vi har løftet hver eneste stein. For det er jo en lite hyggelig tanke å vite at to pasienter på samme dag har fått postoperative infeksjoner. Da måtte vi utelukke at det har oppstått her, sa daglig leder Leif Næss.
Statsforvalteren skrev at de var tilfreds med tiltakene det private sykehuset satte inn etter hendelsene. Saken ble ikke sendt videre til Statens helsetilsyn.
Ibsensykehusene har ikke ønsket å uttale seg i denne saken.
– Helt tydelig
Direktør Lehmann i Helsetilsynet understreker at det ikke skal være noen tvil om hvem som har ansvaret, dersom det går galt i det private.
– I sommer får vi en ny meldeordning. Da håper vi at vi skal få gjort det helt tydelig for tjenesten at det er de som har ansvaret. Det er også de som har ansvar for å følge opp pasienten når noe alvorlig skjer, sier Lehmann.
Lehmann sier det er vanskelig å si noe om kvaliteten på tjenester utført i det private sammenlignet med det offentlige.
– Vi har for dårlige data. Vi håper at vi over de neste årene skal utvikle våre muligheter til å gjøre denne typen analyser. Da kan vi også få et bedre bilde av risiko og svikt.
Det finnes heller ikke tall på hvor mye det koster det offentlige å ta over pasienter som har fått privat helsehjelp.
– Vil få bedre oversikt
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) erkjenner at oversikten er mangelfull og sier han gjerne skulle ønske denne var bedre.
Det er nå innført en forskrift som innebærer at det private helsevesenet plikter å rapportere om sine aktiviteter til offentlige registre.
– Det gjør at vi vil få bedre oversikt over hvilken behandling de private gjennomfører, hvor mange pasienter de behandler, og vi får bedre oversikt over innbyggernes helse, sier Vestre.
Helseministeren sier han ikke har inntrykk av at det oftere skjer feil i det private, eller at de varsler sjeldnere.
– Vi har ikke noe dokumentasjon som tilsier at det er slik. Det er viktig at vi får inn mer data, men det må skje på en objektiv og uavhengig måte. Vi kan ikke basere helsepolitikken på enkelthistorier.





English (US)