Fryktet parasitt forvandlet kysttorsk til slimete gelé på få timer: – Svært overrasket

3 weeks ago 26



På starten av 2000-tallet ble en mystisk fiskeparasitt oppdaget i makrell fisket i Nordsjøen.

Parasitten med navnet Kudoa thrysites, slekter på maneter og antas å angripe fisken gjennom huden eller gjellene. Deretter tar den bolig i fiskes muskelfibre og ligger i dvale der.

Det er først når fisken dør før at ting begynner å skje.

I løpet av noen timer går fiskekjøttet fullstendig i oppløsning. Og forvandles til en slimaktig fiskegrøt.

Du kan bokstavelig talt skrape av kjøttet med en skje. Hele muskelstrukturen løses opp. Så det er meget sterke enzymer som er i sving, sier forsker Arne Levsen ved Havforskningsinstituttet (HI) til NRK.

Det var Fiskeribladet som omtalte saken først.

Parasitten er fryktet på sørlige breddegrader – blant annet i havene utenfor det sørlige Afrika og Sør-Amerika. Hittil har man trodd at den nordlige grensen for parasitten har vært det sørlige Norskehavet.

Funn av kudoa i Norge har begrenset seg til makrell. Fram til nå.

Helt tilfeldig ble parasitten oppdaget i kysttorsk og brosme fra et tokt på Helgelandskysten i Nordland.

– Overrasket

Da en av forskerne fra Havforskningsinstituttet undersøkte torsken for kveis sank pinsetten rett inn i fileten uten motstand.

Arne Levsen and Lucilla Giulietti analysere hvit fisk for geléfisk–parasitt Kudoa.

Forskerne Arne Levsen and Lucilla Giulietti ved Havforskningsinstituttet analyserer hvitfisk for parasitten kudoa.

Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet

Ved nærmere undersøkelse i mikroskop, viste dette seg å være Kudoa-sporer som hadde begynt å fordøye fisken.

– Vi ble svært overrasket. Parasitten ble påvist i tre av 19 kysttorsk, opplyser HI-forskerne Arne Levsen og Lucilla Giulietti.

– Jo mer vi leter etter Kudoa, jo mer finner vi det, sier Giulietti, som er Norges fremste Kudoa-ekspert.

Klimaendringer gjør at den forflytter seg nordover

Forskerne tror at parasitten er noe makrell har båret med seg fra sørlige deler av Atlanterhavet, og at den ikke egentlig har tilhold i norske farvann.

At den dukker opp i stadig større mengder nå er neppe tilfeldig, ifølge forskerne.

Det handler trolig om klimaendringene. Altså at økt temperatur har gjort parasitten mer tilgjengelig for disse fiskeartene, sier Levsen.

Parasitten Kudoa fører til geléfisk i kysttorsk.

Denne infiserte kysttorsken ble til gele da den ble tint i laboratorium. – Avhengig av mengden parasitter som er til stede, kan dette gå fra 6 til 48 timer før fisken går totalt i oppløsning, sier forsker Arne Levsen.

Foto: Paolo Ciprian / Havforskningsinstituttet

Hva med skreien?

Nå vil forskerne finne ut om parasitten finnes i andre fiskearter som er verdifull for Norge.

Makrellbestanden er en av Europas mest verdifulle fiskebestander. Allerede finnes parasitten i nær 4 prosent av all makrell som fiskes i norsk farvann.

Forskerne ved Havforskningsinstituttet har nå tatt prøver av skrei fisket utenfor Lofoten tidligere i år. Resultatet er ventet neste uke.

Henningsvær i Lofoten.

Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive i hele verden. Her fra Henningsvær i Lofoten.

Foto: Helge Lyngmoe

Finner de den fryktede parasitten i skreien kan det på sikt få alvorlige konsekvenser.

Det årlige skreifisket i nord er et av de største torskefiskeriene i verden.

Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive som finnes. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.

Forskerne legger ikke skjul på at de er spente på svaret. For det er ikke mye man vet om hvordan kudoa-parasitten sprer seg.

Søker om forskningsmidler

– Parasittens livssyklus er foreløpig ukjent. Vi vet ikke hvilke stadier som parasitten går inn i fisken, og vi heller ikke hvor parasitten skal videre derfra, sier Levsen.

Lucilla Giulietti analyserer prøvene ved mikroskopi for å verifisere forekomsten av sporer.

Lucilla Giulietti analyserer prøvene ved mikroskopi for å verifisere forekomsten av sporer.

Foto: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet

Kudoa thyrsites er mikroskopiske myxosporidier. De har knøttsmå sporer som ligner på neslecellene hos maneter, koraller og sjøanemoner.

Parasitten er ikke farlig for mennesker, eller for fisken mens den lever.

Men hvorfor blir fisken til gelé først etter at den dør?

Det eneste parasitten er opptatt av, er å formere seg. En mulighet er at parasitten blir lettere tilgjengelig for de organismene som fortærer den døde fisken. Men dette er kun hypoteser som vi jobber ut ifra, sier Levsen.

Kudoa-spore sett i mikroskop, 1000 ganger forstørret.

Kudoa-spore sett i mikroskop, 1000 ganger forstørret. Sporene inneholder fire dråpeformede strukturer. Med noen tråder inni. Trådene tilsvarer tentaklene hos nesledyrene.

Foto: Lucilla Giulietti / Havforskningsinstituttet

Dersom fiskeparasitten brer seg langs kysten, kan den bli et stort problem både for fiskeri- og havbruksnæringen.

De norske havforskerne samarbeider med kolleger i Canada, Sør-Afrika, Færøyene, Island og andre steder i verden. Nå søker de om forskningsmidler for å finne ut av parasittens livssyklus.

Vi må rett og slett knekke livssyklusen for å kunne komme videre. Finne ut hvor parasitten kommer fra og hvor den skal videre. Med en slik kunnskap kan vi begynne å legge strategier for å hindre, eller i hvert fall begrense sjansen på videre spredning.

Trenger din hjelp

For å kunne følge med er de interessert i å komme i kontakt med folk langs kysten som opplever at fisk de har fanget går i oppløsning.

Norge eksporterte 78.522 tonn laks til en verdi av 9,1 milliarder kroner i februar, ifølge tall fra Norges sjømatråd.

Norsk sjømat sørget for mer enn 170 milliarder kroner i eksportinntekter i 2023.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Med opplysninger om hvor infisert fisk er fanget kan vi gå mer målrettet fram og ta prøver av vannet og havbunnen.

Kan også angripe oppdrettslaks

Utbrudd av parasitten har tidligere skapt store problemer for lakseoppdrett på stillehavssiden av Canada.

På Island er det kommet rapporter om en kudoa-art i rognkjeks som brukes som rensefisk i oppdrettsanlegg, ifølge havforskerne.

– Flytende fiskekjøtt er noe norsk laksenæring neppe ønsker seg. Det kan være ødeleggende for både mat og omdømme, sier Lucilla Giulietti.

Publisert 23.04.2024, kl. 17.26

Read Entire Article