Fryser russiske midler på ubestemt tid

7 hours ago 1



EUs danske formannskap:

EU trenger ikke lenger å stemme over frysing av russiske midler hver sjette måned. Nå er det besluttet at midlene skal fryses på ubestemt tid.

 Virginia Mayo / AP / NTB
EU jobber fortsatt med å utarbeide et erstatningslån til Ukraina ved å bruke fryste russiske midler. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

Publisert 13.12.2025 01:29 Sist oppdatert 29 minutter siden

Europeiske land har siden invasjonen av Ukraina i 2022 sanksjonert Russland ved å beslaglegge og «fryse» store midler. I disse dager forhandles det i EU om muligheten til å bruke disse midlene til å utbetale et såkalt erstatningslån til Ukraina. 

Beslutningen om at midlene kan fryses på ubestemt tid, anses som et stort steg på veien.

Russland har reagert kraftig på planene om å bruke pengene til å støtte Ukraina, og har omtalt det som stjeling.

Fra enstemmighet til flertall

Så langt utgjør de fryste russiske midlene i Europa som omfattes av regelendringen, rundt 210 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 2500 milliarder norske kroner.

Hittil har det vært nødvendig at alle EU-land enstemmig vedtar å videreføre ordningen hver sjette måned. Land som Ungarn og Slovakia, kunne før ha blokkert flertallet og tvunget EU til å gi pengene tilbake.

Beslutningen om å fryse midlene på ubestemt tid er forankret i en krisemekanisme, og medfører at det heretter kun trengs flertall. Ungarn og Slovakia er uenige i at den aktuelle mekanismen kan brukes i denne saken. I den skriftlige avstemningen fredag var det to medlemsland – av totalt 27 – som stemte nei. Ifølge Politico var dette Belgia og Italia.

Uenighet om erstatningslån

Rundt 165 milliarder av de 210 fryste milliardene skal etter planen brukes til å gi et lån til Ukraina for å dekke utgifter til militære og sivile behov i 2026 og 2027. Lånet tilbakebetales først når Russland har betalt krigsskadeerstatning til Ukraina.

Det jobbes for å få en avklaring rundt erstatningslånet før jul. Det europeiske råd skal møtes 18. desember for å sluttføre detaljene i erstatningslånet.

Belgia har lenge motsatt seg denne løsningen, og fredagens vedtak tyder på at de har fått med seg EUs tredje største økonomi på denne motstanden. I tillegg skriver Politico at de to landene sammen med Bulgaria og Malta har skrevet et dokument der de ber EU-kommisjonen se på alternative måter å hjelpe Ukraina på. De mener det er for risikabelt å låne ut penger fra de fryste russiske midlene.

Read Entire Article