Full seier for staten: Grindr må betale 65 millioner

– Dette er en seier for personvernet og for retten til kontroll over egne sensitive personopplysninger, sier advokatene Hanne Jahren og Vilde Aggvin hos Regjeringsadvokaten i en uttalelse.

Sjekkeappen Grindr forsøkte å oppheve en rekordbot fra staten på 65 millioner kroner.

Dette er andre gangen de taper i retten.

Boten ble tidligere gitt av Datatilsynet for brudd på personvernforordningen (GDPR). Tilsynet mente at sjekkeappen hadde delt sensitive opplysninger om brukerne med markedsføringspartnere.

Staten fikk medhold i tingretten og boten ble stående.

I august har saken gått på nytt i Borgarting lagmannsrett. Grindr mener at de ikke har delt sensitive personopplysninger og at boten er for høy.

Lagmannsretten forkaster anken. Retten mener det ikke er grunnlag for å redusere rekordborden, fremgår det i dommen.

I likhet med tingretten mener lagmannsretten opplysningene Grindr utleverte til sine annonsepartnere, bryter med GDPR.

Avgjørelsen i lagmannsretten er ikke rettskraftig og partene har én måned på å varsle en eventuell anke til Høyesterett.

Dommen enstemmig

Lagmannsretten skriver i sin avgjørelse at «Grindrs overtredelse anses som grov og forsettlig».

– Grindr har uten gyldig samtykke delt opplysninger om brukernes seksuelle forhold og seksuelle orientering med ulike annonsepartnere, står det i dommen.

– Det at delingen gjelder denne typen opplysninger, gjør Grindrs overtredelse alvorlig. Forholdet blir ytterligere alvorlig ved at Grindr også delte lokasjonsdata med sine annonsepartnere.

Grindr sier i en uttalelse til NRK at de er skuffet over utfallet.

– Selv om vi respekterer avgjørelsen, er vi fortsatt forpliktet til å beskytte brukernes personvern og å operere i full samsvar med personvernlovgivningen, skriver Grindr til NRK.

Selskapet sier de nå vil gjennomgå konklusjonen nøye.

– Og vurdere alle våre alternativer og mulige neste steg, skriver Grindr.

Grindr idømmes også saksomkostninger på 550.000 kroner. Dommen er enstemmig.

– Personvernnemnda er fornøyd med å ha vunnet saken også for lagmannsretten, sier advokatene Hanne Jahren og Vilde Aggvin hos Regjeringsadvokaten.

Sjekkeapp for skeive

Sjekkeappen Grindr har i flere år vært en populær app for skeive. Appen er mest brukt blant menn som søker etter menn. Mange av brukerne velger å skjule identiteten sin i appen.

Grindr har gjentatte ganger blitt kritisert for å ikke sikre brukernes personvern godt nok.

NRK har tidligere vist at det er mulig å finne brukere som har Grindr på mobilen, via annonsesystemet for mobilapper.

For at apper skal kunne vise personalisert reklame, må de dele noe informasjon om oss med andre selskaper.

– Det er greit at det brukes til reklame, fordi det opplyser de oss om. Men ikke at det selges informasjon om hvem jeg er og hvor jeg har vært, beskrev en Grindr-bruker til NRK.

– Det synes jeg ikke er greit, sa han.

Rekordbot

For fem år siden klaget Forbrukerrådet Grindr, og flere andre selskaper som mottar data fra Grindr, til Datatilsynet.

Forbrukerrådet mente at det var mulig å finne data om brukernes legning og lokasjon via sjekkeappens annonsesystem.

– Lokasjonsdata er gullet i markedsføringsverden, sier fagdirektør i forbrukerrådet Finn Myrstad.

– Fordi lokasjonsdata kan avsløre alt om livet ditt. Den sier noe om hvor du bor, hva du gjør på fritiden, og om du for eksempel går til psykolog. Det er kommersielt ekstremt verdifullt, sier han.

Klagen fra Forbrukerrådet ledet til at Datatilsynet ga et overtredelsesgebyr på 65 millioner kroner til Grindr.

Grindr tok så saken til tingretten for å omgjøre rekordboten. Sjekkappen hevdet staten hadde feiltolket personopplysningsloven.

Staten fikk medhold på alle punktene og dommen ble stående.

Tingretten slo fast at Grindr ikke hadde gyldige samtykker til å utlevere personopplysninger til annonsepartnere. De slo også fast at data om bruk av appen er sensitive opplysninger.

Myrstad i Forbrukerrådet mener konklusjonen som nå har kommet fra lagmannsretten, sender et tydelig signal.

– Kommersiell innsamling, deling og bruk av personopplysninger er ute av kontroll. Og blir endelig slått kraftig ned på. Dette sender et kraftig signal til alle selskaper som driver med kommersiell overvåkning, sier han.