Fungerer fraværsgrensen? Det er på tide å stille spørsmålet.

Elever kan føle seg tvunget til å møte opp på skolen også når de er syke, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Ordningen tar i liten grad høyde for at ungdom er forskjellige og i utvikling.

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført for å få flere elever til å møte opp og fullføre skoleløpet. Intensjonen var god. Likevel er det på tide å stille spørsmålet: Fungerer ordningen slik den er ment, for alle?

Jeg går selv Vg1 på Mysen videregående skole og opplever, sammen med mine medelever, at fraværsgrensen i praksis kan slå uheldig ut for enkelte elever. Ordningen tar i liten grad høyde for at ungdom er forskjellige og i utvikling, både når det gjelder helse, livssituasjon og forutsetninger for å møte opp hver eneste dag.

For noen handler fravær ikke om manglende vilje, men om psykisk helse, vanskelige hjemmesituasjoner eller perioder der livet rett og slett blir for tungt. Samtidig viser forskning at fraværsgrensen har ført til at flere elever møter opp på skolen enn tidligere, særlig blant dem som før hadde høyt fravær. Dette er positivt.

Likevel vet vi mindre om hvilke konsekvenser ordningen har for elever som allerede strever. Selv med dokumentasjon kan systemet oppleves rigid og stressende, og dette kan føre til at elever i praksis føler seg tvunget til å møte opp på skolen også når de er syke. Det står i kontrast til intensjonen bak ordningen.

Viktig med tydelige rammer

Jeg mener ikke at vi skal avskaffe all struktur eller ansvar. Tydelige rammer er viktige i den norske skolen, men dagens fraværsgrense gir for lite rom for skjønn og individuell vurdering. Når én fast prosentgrense gjelder likt for alle fag og elever, risikerer vi å miste dem som trenger skolen mest.

Fylkeskommunen kan ikke endre fraværsgrensen alene, men den kan løfte elevenes erfaringer videre til nasjonale myndigheter. Derfor håper jeg at politikere, skoleeiere og beslutningstagere lytter mer til dem som står midt i ordningen hver eneste dag.

Elevstemmen burde veie tungt når skolepolitikk formes. Hvis målet virkelig er læring, mestring og fullføring, må regelverket fungere i praksis, ikke bare i teorien.