Går hardt ut mot nye kjønnsråd: – Kan ikke føle oss vekk fra virkeligheten

– Vi må kunne si mor og far, Martin og Martine, og hun og han.

Stortingsrepresentant Pål Morten Borgli (Frp) går hardt ut mot myndighetene sine nye råd om hvordan offentlig ansatte skal møte kjønnsmangfold.

I et debattinnlegg kaller han veilederen et «ideologisk prosjekt» som setter ansatte i en umulig situasjon (ekstern lenke).

– Vi kan ikke føle oss vekk fra virkeligheten eller endre samfunnet fra den harde sannheten om at det kun er to kjønn, sier han til NRK.

Rådene han uttaler seg om er utarbeidet av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet (ekstern lenke).

Målet er å gi ansatte i hele den offentlige sektoren (fra barnehage til NAV) verktøy for å møte transpersoner og ikke-binære med respekt og forhindre diskriminering.

• Navn og pronomen: Ansatte rådes til å spørre hva personen ønsker å bli kalt, og å bruke det konsekvent.
• Situasjonsavhengig navn: Hvis et barn bruker et annet navn enn det som er registrert, men ikke er «ute» overfor foreldrene, rådes ansatte til å bruke barnets foretrukne navn på skolen, men det juridiske navnet i møte med foreldrene.
• Kjønnsnøytralt språk: Det foreslås å bruke ord som «barnet», «eleven» eller «foresatte» fremfor «gutt/jente» eller «mor/far» der det er naturlig for å være inkluderende.
• Garderobe: Råd om å være fleksibel og finne løsninger for de som ikke føler seg hjemme i tradisjonelle kjønnsdelte garderober.

– Det er bare forvirrende når det blir lagt ned forbud mot ord vi har lov å bruke, og det fører til at folk kjenner seg mindre igjen i det offentlige tilbudet, sier Borgli.

– Men hvis en elev faktisk opplever det som traumatiserende, er det ikke da riktig å ta hensyn?

– Det er helsepersonell som skal hjelpe unge mennesker med dette. Hvis en elev føler seg traumatisert av å bli kalt «han», må fagfolk ta noen gode prater og håndtere det derfra, svarer han.

Mener det handler om ressursbruk

Borgli reagerer sterkest på at det offentlige bruker tid og ressurser på veilederen.

Han mener staten bruker enorme ressurser på å endre det norske språket gjennom nye råd og anbefalinger.

– Hvorfor skal vi bruke tid og ressurser på noe som ikke er et problem i en tid der vi mangler hender?

Den økonomiske rammen på prosjektet er om lag 1 million kroner, ifølge Bufdir. Midlene går blant annet med til å utvikle et e-læringskurs som er ment å gjøre det enklere å forstå og ta rådene i bruk.

– La meg være helt klar, vi gir ingen generell anbefaling om å slutte å bruke begreper som «gutt» og «jente». Dette er vanlige og i mange sammenhenger naturlige betegnelser, sier avdelingsdirektør Anna Bjørshol i Bufdir.

Oppdatering til våren

Bjørshol i Bufdir sier det er bra at de har fått innspill på hvordan rådene oppleves og forstås.

– Vi har mottatt rundt 100 høringssvar som vi jobber videre med, og så kommer vi tilbake med reviderte råd i løpet av våren.    

Bjørshol forklarer at de har fått tilbakemeldinger om at mange blir usikre i møte med transpersoner og andre som bryter med normer og forventninger til kjønn.

– Transpersoner er den gruppen av skeive i Norge som er mest utsatt for diskriminering, vold og psykisk uhelse. Offentlige tjenester har et særlig ansvar for å møte alle brukere på en respektfull og likeverdig måte, sier hun.

Foreslår å skrinlegge alt

KrF har fremmet et representantforslag som gjør at Stortinget nå må ta stilling til Bufdirs veileder om møter med kjønnsmangfold.

Målet til KrF er å få regjeringen til å skrinlegge forslaget før det tas i bruk.

– Jeg mener rådene fra Bufdir er veldig arrogante. Her virker det som aktivisme har blitt viktigere enn sunn fornuft. Rådene bidrar bare til økt forvirring for barn og unge, ikke trygghet, sier stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed i KrF.

Borgli i Frp bekrefter at partiet vil diskutere forslaget i sitt neste gruppemøte. Han antyder at det er stor vilje innad i partiet for å stemme for en stans av rådene.

Ifølge Vårt Land er forslaget til KrF «farlig nær» et flertall.

Forstår debatten – men refser Frp og KrF

Bente Estil (Ap) er leder i Familie- og kulturkomiteen som etter hvert skal behandle forslaget. Hun sier veilederen er laget fordi mange har etterspurt råd om hvordan man kan håndtere situasjoner som oppleves vanskelige.

– Vi må huske at dette først og fremst handler om barn og unge som føler seg utenfor. Å anerkjenne en liten og sårbar gruppe ødelegger ingenting for oss andre, sier Estil.

Hun forstår likevel at forslaget skaper debatt.

– Jeg savner fra Frp og KrF et større fokus på barna som sitter bakerst i klasserommet og føler at de ikke passer inn. Å gi offentlige ansatte kunnskap og verktøy til å møte disse barna på en god måte er viktig for Arbeiderpartiet.

Av den grunn sier hun partiet ikke vil være med på KrF sitt forslag om å skrinlegge de faglige rådene som Bufdir har hatt på høring.

Votering av forslaget til KrF vil skje før påske.