Gaza-plan kan ha overføringsverdi til Ukraina: – Det er håp

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var kjapt ute med å si at fredsavtalen i Midtøsten gir håp også for løsninger for Ukraina.

Statsminister Støre benyttet litt av sin utmålte tid med president Donald Trump til å understreke viktigheten av å også holde fokus på Ukraina fremover.

Kan fredsavtalen i Midtøsten bety at det er mulig også i Ukraina?

– Det er håp, svarer Tormod Heier, som for tiden er gjesteforsker på transatlantisk samarbeid ved Universitetet i Boston når VG ringer.

Og det er det flere grunner til, forklarer han.

Tormod Heier

Professor ved Forsvarets høyskole (for tiden gjesteforsker ved Universitetet i Boston)

– Trumps ønske om å bli nominert til Nobels fredspris øker som følge av den nokså positive utviklingen han har greid å få til i Midtøsten – i et politisk spill som knytter hele regionen sammen på tvers av kultur og religion med amerikansk lederskap.

Viser denne logikken seg å bli vellykket i Midtøsten, kan det virke oppmuntrende på Trump å finne på noe lignende i et østeuropeisk landskap, sier Heier.

Et annet forhold som taler for at en fred i Midtøsten kan gi håp for Ukraina, er at USA vil slippe å forsyne flere land med våpen samtidig.

– Den amerikanske krigsutholdenheten vil øke om de kan konsentrere seg om én krig, sier Heier.

Det tredje forholdet Heier trekker frem, er at Trump har fått mer kunnskap og forståelse for ukrainske og europeiske perspektivet på krigen siden han ble president.

– Det har nok også bidratt til den økende støtten til Ukraina.

President Volodymyr Zelenskyj og president Donald Trump i møte 23. september. Foto: PRESIDENTIAL PRESS SERVICE HANDOUT HANDOUT / EPA / NTB

Til sist nevner Heier følgende:

– Når krigen i Midtøsten eventuelt bilegges, forsvinner også en konfliktlinje i Nato, om hvorvidt man støtter Israel eller Palestina, som til en viss grad har virket forstyrrende på det indre samholdet. Uten den konflikten, blir fokus mye mer konsentrert og beslutninger kan tas raskere.

Men det er for tidlig å si om Trump har lykkes ennå.

– De vanskeligste punktene gjenstår i Midtøsten – så det kan jo hende hele planen går i vasken. Si for eksempel at Hamas ikke vil la seg avvæpne. Det er mange skjær i sjøen.

Langt til konkrete forhandlinger

NUPI-forsker Karsten Friis understreker overfor VG at det vi ser i Midtøsten nå «bare er en begynnelse».

– Det krever masse innsats fremover. Å utveksle fanger og gisler er kanskje det enkleste. Det blir ikke mye fritid i Det hvite hus.

I andre enden av skalaen er det vanskeligste – nemlig en varig fred, forklarer Friis.

Karsten Friis

Forsker på sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

– Varig fred er det eneste som er stabilt. Så har du alt som skal skje imellom der.

At Zelenskyj og Støre mandag benytter muligheten til å ytre håp for Ukraina behøver ikke bety så mye, ifølge ham.

– Zelenskyj må opprettholde momentum, og dette har en interesse for vår direkte sikkerhet. Vi må ikke slippe det momentumet. Men det er langt derfra til konkrete forhandlinger, sier Friis.

– Kan være overførbart

Forsvarsanalytiker Per Erik Solli i NUPI sier at veien til en avtale i Midtøsten er noe vi ennå ikke har sett i forsøkene på fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina.

Han kaller det tvangsdiplomati – en strategi der man må tvinge partene til å ta stilling til noe, og ved bruk av politiske, økonomiske og militære virkemidler legger både press på og belønner partene.

Press dersom de ikke går med på en avtale – belønning om de er enige.

En slik metode lå også til grunn da det ble oppnådd fred i Bosnia, forklarer Solli.

Per Erik Solli

Forsvarsanalytiker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

– Sist det ble lagt press på Russland, endte han med å si seg villig til samtaler og pressmiddelet falt bort. Da fikk vi toppmøtet i Alaska.

I en tidligere fase av forsøk på fredsforhandlinger ble det kun lagt press på Ukraina, forklarer han.

– Lager amerikanerne en mer helhetlig plan som legger press på begge parter, men først og fremst Russland, og har noen gevinster, så kan det være overførbart.

– Det mest realistiske man kan få til er om USA og viktige europeiske land blir enige om en strategi.

– Er det vanskeligere å få det til i EU fordi det er så mange land?

– Det er ikke enkelt i Midtøsten heller, men fordelen der er at de ikke har en sånn organisasjon som EU eller Nato som krever konsensus og forankring i alle medlemsland. Det er så mange land, og så har vi både regimet i Ungarn og Slovakia som har tendenser til å være pro Putin og Russland.

– Er det sannsynlig at det kan skje?

– Først på sikt. Men nå er fokus å få til en fredsavtale videre i Midtøsten og det vil kreve kontinuerlig engasjement. Det er viktig å beholde momentum i den prosessen for å sørge for å komme i mål.

Avtaler med tvangsdiplomati er imidlertid ikke alltid mulig å få til, sier Solli.

– Nei – det er også et spørsmål om modenhet og timing. Nå, i 2025, var forholdene til stede i Midtøsten.

Donald Trump og Benjamin Netanyahu i Israel mandag. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

– Vil ta en generasjon eller to å lege sårene

Også professor i Midtøsten-studier Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo sier at vi er langt unna varig fred mellom Israel og Palestina.

– Det viktigste på kort sikt nå er en stabilisering, sier Tuastad. Det innebærer blant annet avvæpning av Hamas og få på plass et politi, forklarer han.

Dag Henrik Tuastad

Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo

– Det er ting det vil kunne bli forhandlinger om, sier Tuastad. 

Når det er snakk om gjenoppbygging, må man imidlertid ikke bare tenke på arbeidet med den fysiske rehabiliteringen av Gaza. 

– Du har to millioner palestinere som har gått til sengs hver dag uten å vite om de kommer til å våkne levende neste dag. Det er snakk om en så traumatisert befolkning vi knapt har sett i moderne tid, og det vil ta en generasjon eller to å lege de sårene som er påført. Hvordan man kan bidra til å gjenoppbygge befolkningen og at de skal finne mening i tilværelsen, det er et annet spørsmål sier han.