Gi verdien av Oljefondets kontroversielle Israel-aksjer til palestinerne

FNs spesialrapportør, Francesca Albanese, har kartlagt de viktigste kommersielle aktørene som bidrar til krigen, skriver Kalle Moene. Her deltar hun på en konferanse i Bogota om Gaza, 16. juli i år. Foto: Luisa Gonzalez, Reuters/NTB

Salget ville være en synlig protest som kunne bli lagt merke til internasjonalt.

Flere og flere hevder at Oljefondet må trekke seg ut av israelske og andre selskaper som bidrar til den grufulle krigen mot palestinerne. Styrken bak kravet øker i takt med folks følelse av maktesløshet.

Men ikke alle som støtter kravet, forstår fullt ut hva det vil si å trekke seg ut. Noen tror kanskje at det betyr at Israel derved får mindre ressurser til å føre krig. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle.

Å trekke seg ut betyr normalt det samme som å selge seg ned i de aktuelle selskapene. Det innebærer at Oljefondet får en noe redusert markedsverdi ved å selge de aktuelle aksjene som kan falle litt i kurs. De som kjøper aksjene, er trolig mindre kritiske til selskapenes bidrag til krigen.

Sender signaler

Snevert sett ville dette være en liten verdioverføring fra aksjeeiere som er kritiske til krigen til aksjeeiere som er mindre kritiske. Likevel ville salget være en synlig protest som kunne bli lagt merke til internasjonalt.

Vi kunne få til en enda klarere protest og en mer rettferdig ressursoverføring ved å gi de aktuelle aksjene til et uavhengig fond som så skal bidra til å bygge opp igjen Gaza når krigen er slutt.

Norge kunne si: Vi vil ikke eie selskaper som tjener på nedslaktingen, utsultingen og fordrivelsen av den palestinske befolkningen. Vi vil tvert om gi verdiene vi har investert i slike selskaper – som en liten kompensasjon – til dem som rammes av disse grusomhetene.

Et slikt forslag kommer trolig ikke til å bli satt ut i livet med mindre det er et klart folkekrav. Jeg har foreslått noe lignende tidligere, da Russland for fullt angrep Ukraina i 2022. Mange ville at Oljefondet skulle selge seg ut av russiske selskaper. Men det var liten respons på det opplagte forslaget om å gi aksjene til Ukraina.

Igjen, kan det dreie seg om store beløp. FNs spesialrapportør, Francesca Albanese, har kartlagt de viktigste kommersielle aktørene som bidrar til krigen.

Kan bidra

I en nylig utgitt rapport viser hun at det norske oljefondet økte sine investeringer fra oktober 2023 i israelske selskaper med 32 prosent til 1,9 milliarder dollar.

Ved utgangen av 2024 hadde fondet 121,5 milliarder dollar, det vil si 7 prosent av sin totale verdi investert i selskaper som er kritisert for brudd på menneskerettighetene i Albaneses rapport om Gaza.

Det går an å diskutere tallmaterialet bak rapporten og vurderingene den bygger på, men det går ikke an å overse den.

Viktigere, Norge kan bruke FN-rapporten til å gjøre noe positivt med de mest kontroversielle Israel-aksjer Oljefondet eier, og bidra ytterligere til byggingen av en koalisjon i verdenssamfunnet for å stoppe krigshandlingene.

Handling, ikke bare ord

Ved å gi verdiene til å gjenreise Gaza understreker vi at målet er å skape et fritt gjenreist Palestina i en egen stat. Tiltaket ville koste noe, men det er kostbare tiltak som viser at vi tar saken på alvor og som gir økt troverdighet til det vi sier.

Andre land kan følge etter slik de har gjort i arbeidet for å anerkjenne staten Palestina. På den måten kunne forslaget støtte opp om det viktige arbeidet som regjeringen og Utenriksdepartementet gjør i den håpløse situasjonen.