– Gir oksygen til det kriminelle regimet

Forretningsmannen Pedro Burelli legger ingenting mellom når han forklarer hvorfor han synes Norges utenriksdepartement har gjort en fryktelig jobb i hans hjemland Venezuela:

– Jeg advarte dem fra starten av. I fem år satt de i forhandlinger som var dømt til å feile, raser han.

Det er fem grader ute på fortauet i Karl Johan i Oslo. Når Burelli legger ut om forhandlingene norske diplomater ledet, i samtaler med Nicolás Maduros regime, er det likevel som om temperaturen stiger.

– De ga oksygen til et veldig kriminelt regime. De klarte ikke å overbevise dem og de oppnådde ingenting med forhandlingene. Mens de pågikk, hadde regimet mange hundre politiske fanger, og begikk forbrytelser mot menneskeheten.

– Men norske diplomater vil jo ha interesse av å forhandle med de som reelt sitter med makten?

– Ja, for det har jo fungert veldig bra. Jeg gratulerer dem. De er veldig, veldig smarte, svarer Burelli under et tjukt lag av sarkasme.

Kaller Norge arrogant

Delegasjoner av venezuelanere og andre latin-amerikanere flyr inn og ut av Gran Hotel i Oslo sentrum tirsdag, i timene før nobelprisutdelingen på Oslo rådhus.

TV 2 blir stanset av politiet på vei inn i hotellets lobby, hvor Burelli venter. Intervjuet må skje ute på gata i stedet.

– Buenos dias, Pedro! 

Flere kommer bort for å håndhilse på forretningsmannen. Burelli har blant annet sittet i styret for det statlige oljeselskapet Petróleos de Venezuela. 

Han fortsetter å plukke fra hverandre norsk utenrikspolitikk.

ARGUMENTERER: Oslo sentrum er kledd opp til julehandel, da delegasjoner fra flere latinamerikanske land er på plass i byen før fredsprisseremonien. Foto: Per Haugen / TV 2

– Det er naivt. Og det er arrogant fra et land som knapt har noen behov som ikke blir møtt. Som er svært lykkelige, og tror de kan spre godhet i verden. Det er et nivå av uvitenhet og arroganse som er motbydelig, mener han.

TV 2 har fremlagt kritikken for Utenriksdepartementet (UD). En tett timeplan for utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjør at de viser til hans opptreden på Nyhetsmorgen på NRK tirsdag morgen.

Der snakker han aldri direkte om forhandlingene med Maduro-regimet, men han er tydelig på at årets fredspris ikke skal påvirke det arbeidet norske myndigheter gjør i forhandlinger i Sør-Amerika.

TETTPAKKET KALENDER: Utenriksminister Espen Barth Eide har ikke anledning til å kommentere Burellis kritikk onsdag, da han rett og slett har for mange planer. Her fra Nobel-seremonien i Oslo rådhus. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Nobelkomiteen er uavhengig av norske myndigheter, og det er viktig for oss at vi jobber uavhengig av hverandre. Vår aktivitet i Latin-Amerika er pågående, slik den alltid har vært, sier Eide.

Paracet mot hjernesvulst

Utenfor Grand Hotel blir Burelli avbrutt av en politisirene. En kortesje er på vei inn til hotellet, og snakkisen på fortauet utenfor er tirsdag formiddag fremdeles hvorvidt fredsprisvinner Maria Corina Machado vil dukke opp i Oslo.

Hun rakk ikke seremonien, men planen er at hun likevel skal komme til byen. Da er det et spørsmål om hvorvidt hun vil kunne reise inn i Venezuela igjen, hvor hun har arbeidet i skjul for regime for et maktskifte.

Maduros regime har sagt at hun vil få status som «rømling», og at hun ikke er velkommen tilbake til landet.

– Jeg har alltid sagt at vi som lever i eksil ikke kan ha frykt. Vi må være stemmen for de som er på bakken hjemme, og har hundre grunner til å ikke heve sin egen stemme, sier Burelli om sin egen aktivisme fra livet i eksil.

Han bor for tiden i Washington D.C. 

Den virkelige frustrasjonen, mener han, er å skulle overbevise andre lands regjeringer og interesseorganisasjoner om at Maduro-regimet slik han ser det ikke består av politikere – men av kriminelle.

– Jeg prøver å forklare for diplomater at dette er kriminelle, og et spørsmål om å håndheve loven, ikke om diplomati. Da fryser de til, og bare kollapser, sier Burelli.

FRUSTRERT: Pedro Burelli sier han ikke alltid ble møtt med forståelse fra diplomater, når han presenterer sine syn. Foto: Per Haugen / TV 2

Han skjærer en grimase og lager en lyd for å illustrere,

– Problemet er at de stiller feil diagnose. Det er som om en lege forsøker å behandle et familiemedlem av deg for hjernesvulst, men skriver ut resept på paracet og en salve, sier Burelli.

Oljelinken

Selv om Burelli er kritisk til norsk utenrikspolitikk, legger han ikke skjul på at han mener Venezuela bør se til Norge når det gjelder et viktig punkt de to landene har til felles: 

Oljen.

– Vi har hatt olje lengre enn Norge, vi har mer olje enn Norge, og vi er flere folk enn Norge. Derfor har Norge vært et essensielt eksempel for oss, sier Burelli.

SORT GULL: Utenfor hovedkontoret til Petroleos de Venezuela står en skulptur av em hånd som holder opp en oljerigg. Landet har en av verdens største forekomster av olje. Foto: Pedro Mattey / AFP / NTB

Da den venezuelanske oljeindustrien ble nasjonalisert på 70-tallet, forsvant utenlandske oljeselskaper fra landet. Men i stedet for at industrien opererte som et statseid selskap, ble staten en for sterk spiller i forretningene, mener Burelli.

– Staten ble altfor sterk, og balansen mellom privat og offentlig sektor snudde fullstendig. Vi ble nærmest som en sovjetstat, mener han.

Med ledere som Hugo Chavez og Nicolás Maduro har det de siste tiårene ikke vært håp for at oljeinntektene skal tjene folket til gode, sier Burelli videre.

– Med ledere som ikke må forhandle med folket, og øke skatter for å få sine inntekter, ender opp med å bygge sin egen rikdom på dette. Redskapet som utviklet Venezuela, ble også redskapet som ødela landet, sier han om oljen.

Burelli ønsker seg derfor et system som ligner Norges, hvor oljevirksomheten driftes gjennom et delvis privatisert selskap (Equinor), hvor staten har en overvekt av aksjene.

– Det er akkurat slik det skal være, mener han.