Gjør som svenskene vil: Småbarnsforeldrene legger bort mobilen

– Mobilen, den legges her.

Geir Bartz-Johannessen plasserer bestemt det mange kaller en tidstyv på kommoden i gangen. Sammen med resten av familien har han akkurat kommet inn døren fra en klassisk regnfull, ettermiddag i Bergen.

Det er våte barn og smålig kaos – men her i huset skal ikke skjermen være en løsning for å få hodet over vannet. Verken for store eller små.

– Hvis vi skal oppdra barna våre til å ikke sitte på mobilen hele tiden, så må vi gå foran som eksempler selv, sier Bartz-Johannessen.

Bekymret for foreldres skjermbruk

Debatten om barn og skjerm går for fullt, men nå har svenskene skjerpet rådene sine mot de voksne.

«Legg bort mobilen når du er med barnet ditt», heter det blant de nye oppfordringene fra Folkhälsomyndigheten, som kom i starten av juni.

Litt strengt? Det forklarer svenske myndigheter med at de nå er bekymret for hvordan foreldres skjermbruk kan påvirke barnas helse.

I januar i år kom Helsedirektoratet i Norge ut med oppdaterte skjermråd for foreldre og barn.

Her står det blant annet at norske foreldre bør redusere egen skjermbruk rundt de yngste i hjemmet – muligens hakket mildere enn den svenske pekefingeren.

Direktør i Helsedirektoratet, Cathrine Lofthus, sier de likevel stiller seg helt bak svenskene, og at de deler deres bekymring.

– Ikke bruke skjerm under måltider og ikke ha på skjerm i bakgrunnen. Man skal reflektere over hvor mye man bruker skjermen når man er sammen med barn, sier Lofthus, og fortsetter:

– Barna merker på våre ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller reaksjoner hvis vi egentlig ikke følger med på det barna sier eller gjør, men følger halvveis med på mobilen.

Var ikke ordentlig sammen

Söta bror hadde blitt fornøyd hadde de tatt turen til familien Bartz-Johannessen.

Her er foreldrenes mobil ute av syne for barna – og dem selv.

– Jeg tror mange som er på mobilen etter jobb kunne slått den av. Det kan stort sett vente til i morgen, sier mamma Trine.

Blant leker og bøker i stuen står en TV. Men den er kun til bruk for barna én time lørdag og søndag morgen.

– Jeg trenger ikke mobil, sier Tore (5) stolt mens han bygger lego, selv om storesøster Ingrid (8) ser hakket med skyldig ut bak Donald-bladet sitt.

Det var under pandemien i 2020 at foreldrene Geir og Trine bestemte seg for å sette tydeligere skjermregler i heimen. Hjemmekontor og stengt barnehage førte til mye skjermtid for alle.

– Vi tenkte at sånn kan vi ikke fortsette. Det føltes ikke riktig. Vi var ikke ordentlig sammen store deler av dagen, sier Geir, som også tidligere har engasjert seg i at datterens skole skal være fri for smarttelefoner.

Foreldrene er raske med å understreke at det ikke er en regel uten unntak. Noen dager er ikke like perfekte som de skulle ønske, og i ferier kan skjermtiden skli litt ut.

De har også stor forståelse for familier som synes det er vanskelig å begrense skjermtiden.

– Det kan være vanskelig å gjennomføre, og det er ikke én oppskrift som passer for alle. Men det er lure triks man kan plukke med seg, som kan passe for seg og sine, sier Geir.

Store konsekvenser

Line Indrevoll Stänicke er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og Lovisenberg sykehus. Hun har jobbet mye med hvordan barn og unge påvirkes av skjermbruk, og risikoer knyttet til dette.

Stänicke trekker frem at flere studier viser at barn kan få helseutfordringer hvis de opplever å ikke få kontakten de trenger fra foreldrene som er opptatt med skjerm.

Dette er korttidseffekter som endret hjerte -og pusterytme, men også langtidseffekter som atferdsvansker og uro.

– Det har egentlig ganske store konsekvenser. Så hvis det blir et mønster over tid, så kan det skape emosjonell avstand, og følelse av avvisning, sier Stänicke.

Hun legger likevel til at det ikke et problem at barn erfarer at foreldre er opptatt av noe annet enn dem selv. Men det handler om når, og i hvilken mengde.

– Barnet trenger at foreldre er sensitive til deres behov og er emosjonelt til stede i vanskelige situasjoner. Så hvis skjermen forstyrrer det, kan det gi negative konsekvenser på lang sikt, sier Stänicke, og understreker at det også trengs mer forskning på feltet.