«Gjør vi kloke valg nå, kan vi gi barna våre en tryggere, mer aktiv og bedre oppvekst, også i den digitale tidsalderen»

Oppdatert:2 minutter siden

Vet vi egentlig nok om hvordan mye skjerm og sosiale medier påvirker barn og unge? I dag vet vi langt mer enn for bare få år siden. Men for barna som har vokst opp og gått på norsk skole det siste tiåret, var kunnskapsgrunnlaget lenge for tynt. Det betyr også at vi som samfunn ikke alltid har gjort alt riktig.

Nå er det heldigvis en opprydding i gang. Regjeringen har de siste årene tatt flere viktige grep, og nylig kom nye nasjonale råd om skjermbruk for barn og unge. Målet er tydelig: mindre skjerm der det er mulig, og bedre kvalitet der skjerm brukes. For oss foreldre er kunnskap helt avgjørende når vi skal ta gode valg for barna våre både hjemme og i samarbeid med skolen.

I skolen er mobilen i stor grad tatt ut av klasserommet og skoletiden. De yngste elevene skal bruke betydelig mindre skjerm, og fysiske lærebøker må vi gjøre til et reelt alternativ når lærere velger undervisningsmetoder. Samtidig jobbes det med å innføre en aldersgrense på sosiale medier. Dette er etter mitt syn et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å forebygge mobbing, redusere press og beskytte barn mot uønsket kontakt og utnyttelse på nett.

Barn i dag vokser opp i en digital virkelighet som er fundamentalt annerledes enn den vi voksne kjenner. Mange unge forteller om mer ensomhet, usikkerhet og vanskelige tanker enn tidligere generasjoner. Sosiale medier eksponerer barn for et konstant press om hvordan man bør se ut, være og leve. Et press som følger dem døgnet rundt. Dette er en virkelighet vi ikke selv vokste opp med, og som derfor kan være vanskelig å fullt ut forstå.

Vi vet at barn i Norge ligger helt i toppen internasjonalt når det gjelder tid brukt foran skjerm. Likevel viser forskning og undersøkelser at mer skjerm ikke automatisk gir bedre digitale ferdigheter. Tvert imot ser vi behovet for en «skjermransakelse» i skolen: Mindre passiv skjermbruk, og mer målrettet opplæring i digitale ferdigheter som både handler om å forstå hvordan man bruker internett trygt, men også om hvordan den digitale verden fungerer og hvordan man selv kan skape.

Vi kan ikke stille klokken tilbake. Sosiale medier er kommet for å bli. Men vi kan stille tydeligere krav til teknologiselskaper, til skolen og til oss selv som foreldre. De store teknologigigantene lever av å holde barna våre på skjerm så lenge som mulig. Da er det naivt å tro at barns beste alltid er deres viktigste prioritet.

Derfor må vi beskytte barna bedre. Gi dem rom til å utvikle sosiale ferdigheter, selvtillit og trygghet i fellesskap som ikke styres av algoritmer og likes. Gjør vi kloke valg nå, kan vi gi barna våre en tryggere, mer aktiv og bedre oppvekst, også i den digitale tidsalderen.

Øystein Mathisen,

Stortingsrepresentant

Arbeiderpartiet