Gravde en halv meter – reiste 13.000 år tilbake i tid

I Nordland ligger det ganske ordinære tettstedet Kjøpsvik.

Men under dette tettstedet ligger det noe mye mer spesielt: Et flere kilometer langt grottesystem kalt Storsteinhola.

Forskere som har undersøkt knokler i denne grotta, kaller funnene oppsiktsvekkende.

Ikke bare kan det si noe om hvordan Kjøpsvik så ut i istiden, det kan også si noe om hva vi kan forvente oss i framtiden. Som for eksempel at en del arter som nå lever i sør kan forflytte seg nordover.

Det har nemlig skjedd tidligere.

• Man kan gjøre flere ting enn å grave etter knokler i grotter. Håkon holdt konsert. Publikum måtte ha fire sertifikater for å høre den.

Første gang undersøkt i Norge

Grotta i Kjøpsvik var ukjent fram til 1993. Men da et gruveselskap skulle lage en vei, og derfor måtte fjerne rasmasser, dukket den opp.

Siden 2021 har forskerne jobbet på stedet, og gjort flere funn. Det mener de kan si mye om hvordan klimaet påvirket dyrelivet mot slutten av forrige istid.

– Det er helt fantastisk. Det er ikke så ofte at man kommer over slike steder, sier Sanne Boessenkool, professor ved Institutt for biovitenskap.

Det er ikke gjort funn av mennesker i grotta. Og nettopp det gjør funnene enda mer spesielle, ifølge forskeren.

Funnene er nemlig helt uberørt.

– Vi har ingen andre grotter i Norge hvor slike undersøkelser er gjort, og hvor man har dyrerester uten at mennesker har påvirket det direkte.

Reiste 13.000 år på en halv meter

Forskerne prøver nemlig å finne ut hvordan klimaet og dyrelivet var i Nord-Norge under, og rett etter forrige istid.

Og i grottesystemet trenger ikke forskerne å grave dypt reise langt tilbake i tid.

– Etter å ha gravd oss en halv meter ned i bakken var vi ca. 13.000 år tilbake i tid. Bare på toppen var vi allerede 6000 år tilbake, forklarer Boessenkool.

Selv de «yngste» avsetningene som forskerne har undersøkt strekker seg 5800 år tilbake i tid.

Da var klimaet varmere enn hva det er i dag – som det sannsynligvis er hva vi kan vente oss i framtida.

– Vi har funnet ut hvordan dyremangfoldet endret seg etter siste istid, og fått en langt bedre forståelse av hvordan pattedyr, fugler og fisk har flyttet seg til Nord-Norge, sier Boessenkool.

Fant fisk fra sørlige strøk

Forskerne har avdekket flere lag under bakken som har gitt informasjon om mange ulike tider.

Blant annet har de funnet ut at havnivået for omtrent 13.000 år siden var høyere enn grotteinngangen, som i dag ligger nesten 60 meter over dagens havnivå.

Ikke uventet var det fortsatt svært kaldt da. Her fant forskerne bare fisk som finnes i kaldt klima.

Det øverste laget, som er ca. 5000 år gammelt, viser at det etter hvert ble varmere. Der har forskerne funnet arter som i dag lever mye lenger sør.

For eksempel har forskerne gjort funn av at fiskearten seriola. Den finnes i dag på Englands breddegrader, men er nå i ferd med å bevege seg stadig nordover.

Men her har den altså vært før.

– Det viser hvordan en del av artene som vi ikke finner her nå, har vært så langt nord før, sier Boessenkool.

Altså har temperaturen vært både høyere og lavere i Nord-Norge før.

– Men temperaturendringene har gått mye saktere enn i dag, sier forskeren.

Potensial for gamle skatter

Det meste av beinmaterialet som forskerne kom over var så nedbrutt at det ikke kunne identifiseres.

– Men vi kan bruke DNA-analyser, og når vi kombinerer det med osteologi, klarer vi å identifisere mange flere arter, sier Boessenkool.

Trond Lødøen, førsteamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen, har ledet utgravingen i grottesystemet.

Han sier at prosjektet EvoCave har skapt unike muligheter for mange fagfelt å samarbeide om undersøkelsene i grotta.

– Det tror jeg ikke har skjedd tidligere, sier Lødøen.

Nå har de gravd seg tilbake til slutten av siste istid. Men potensialet i grottesystemet er mye større.

– I Kjøpsvik kan vi kanskje komme flere hundre tusen år tilbake. Det gjør at vi øyner håp om å finne spor av menneskearter i det vi i dag kaller Norge, sier han.

I Nordland finnes det veldig mange flere grotter. Mange av dem er av marmor og kalkstein.

Det betyr at det også kan være muligheter til å finne flere gamle spor fra fortida, som har vært beskyttet mot erosjon og isskuring, i landsdelen.

Det betyr også at folk i naturen i Nordland må være forsiktig. De kan nemlig komme over svært gamle skatter.

– Til folk vi jeg gjerne si; ferdes uhyre forsiktig. Ikke rør. Send heller et bilde til oss.

Utgravingslederen lover at alle som kommer med interessante opplysninger fra en grotte, alltid vil få svar fra dem om hva de har funnet.