Gruveselskap truer med Kina om ikke Støre blar opp milliarder av kroner

Gruveeventyret som igjen er på trappene i Kirkenes, har begynt å slå sprekker.

Eierne er i pengeknipe og ber om hjelp fra regjeringen.

– For oss er det bedre å få et klart nei enn et evig tja. Da kan vi legge innsatsen inn mot å finne andre løsninger, herunder utenlandske stater som har meldt interesse.

Det skriver gruveselskapet Grangex til statsminister Jonas Gahr Støre.

På direkte spørsmål fra NRK om hvilke selskap det dreier seg om, vil ikke Grangex oppgi dette, men:

– Det dreier seg om aktører i Kina og USA, sier Christer Lindqvist, som er styreleder i Grangex Sydvaranger.

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Kina er en av de største statlige sikkerhetstruslene mot Norge. Landet ønsker å bli en sentral aktør i nordområdene.

Kinesiske oppkjøp og investeringer i Nord-Norge er måten de vil posisjonere seg, advarer PST.

Og det er ikke første gang Kina viser interesse for Kirkenes. Lokalt har man vært forvirret om hva man skal gjøre, fordi rådene fra norske myndigheter om Kina er motstridende.

Brev på brev

Mens Grangex har snakket varmt om hurtig oppstart og sårt tiltrengte nye arbeidsplasser ved den norsk-russiske grensen, har realiteten vært en annen.

I kulissene har Grangex nemlig slitt med å finne noen som vil være med å finansiere oppstarten.

Støre er derfor ikke den eneste som har mottatt brev fra Grangex.

De har også sendt ulike brev til finansminister Jens Stoltenberg og næringsminister Cecilie Myrseth. Til Stoltenberg ber Grangex om at Norge går inn med inntil 2 milliarder kroner for kjøp av eierandeler.

Summen er det som må til for å få igangsatt drifta av den historiske gruva i Bjørnevatn, som ligger tett inntil den norsk-russiske grensa.

Totalt er det snakk om investeringer på opptil 5 milliarder kroner.

Brevene er signert av styreleder i Grangex Sydvaranger, Christer Lindqvist og driftssjef Thomas Bækø.

Hittil har regjeringen vært avvisende. Støre har foreløpig takket nei til å møte gruveselskapet.

Skeptisk til området

I brevene som er sendt regjeringen kommer det fram at nærheten til den russiske grensa gjør at mulig finansielle samarbeidspartnere har vært skeptiske.

Styrelederen i Grangex er overrasket over mangelen på engasjement fra myndighetene, særlig med tanke på at man ønsker folk og aktivitet i Øst-Finnmark for å hevde suverenitet.

– Vi har hatt kontakt, men har ikke fått noe klart svar. Vi trenger et ja eller nei fra regjeringen. Er den norske staten med i finansieringen av Sydvaranger eller ikke? Vi trenger svaret nå, sier Lindqvist.

Han mener det er et signal om at man ikke bryr seg om hvem som kan bli de langsiktige eierne av gruveanlegget.

– Det er ubegripelig. Med tanke på den nåværende, geopolitiske situasjonen, burde man vektlegge stabile, troverdige og langsiktige eiere. Helst skandinaviske, sier Lindqvist.

Utsetter oppstart

Det er to år siden det svenske selskapet overtok Sydvaranger. De opprinnelige planene om utskiping av jernmalm i år, blir det ingenting av.

– Det første fartøyet fra Kirkenes kommer til å gå i løpet av første halvår i 2027. da er vi i gang, sier Lindqvist.

På rådhuset i Sør-Varanger vil ordfører Magnus Mæland (H) at det blir en kombinasjon av offentlig og privat eierskap i gruva.

– Vi må huske at næringspolitikk også er sikkerhetspolitikk, og særlig i Norges strategisk viktigste område, som er Nord-Norge, sier han.

– Grangex skriver at «om ikke Norge går inn på eiersiden, må de kontakte andre stater som har meldt sin interesse.» Hva tenker du om et slikt utspill?

– Det er jo en fallitterklæring for Norge og Europa. Jeg håper jo da at det ikke er land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Om vi ikke våkner i Norge og Europa, havner vi bakpå, fastslår Mæland.

Statlig involvering

Næringsminister Cecilie Myrseth sier hun har hatt flere samtaler med Grangex, og at regjeringen ønsker gruvedrift i Sør-Varanger. Hun viser til sikkerhetspolitikken og at en gruvedrift vil bety mye for Øst-Finnmark.

Hun sier regjeringen ikke kan gå inn å finansiere prosjektet direkte, og sier gruva må ta kontakt med for eksempel Innovasjon Norge.

– Vi har vært tydelig på at det er virkemiddelapparatet og aktørene der som er de riktige instansene for å vurdere om man skal inn med ulike former for ordninger for prosjektet, sier hun.

I Sør-Varanger er ordfører Mæland frustrert over måten saken blir håndtert.

– Dagens virkemiddelapparat i Norge treffer ikke. Vi snakker om den tredje største malmgruva i Europa, der vi kan se mot 450 arbeidsplasser her på grensen til Russland. Hvis et forsvar fører til sikkerhet, så fører økonomisk vekst til trygghet, sier Mæland.

– Er det riktig av den norske stat gå inn på eiersiden på det nivået Grangex Sydvaranger spør om?

– De burde i hvert fall kunne avklare et ja eller nei. Hva som er et klokt beløp, det får mennesker som sitter på et høyere nivå enn meg få avklare, sier Mæland.