– Gutter bør være 20 år før de får «lappen»

– Guttene er mer risikovillige enn jentene, sier Jarle Bruntveit.

Han vet at forslaget hans er upopulært, men etter seks år som faglærer i transport og logistikk på Haugaland videregående skole i Haugesund mener Jarle Bruntveit at noe må gjøres.

– Aldersgrensen for å få førerkort bør heves til 20 år for guttene. De utsetter seg stadig for fare, sier Bruntveit.

Statistikken viser at det er flere unge menn enn unge kvinner som er involvert i bilulykker.

I en helt fersk rapport Statens vegvesen publiserte i desember er konklusjonen at gutter i alderen 16-24 år er ti ganger mer utsatt for å havne i en dødsulykke enn jenter.

Manglende modenhet og risikovurdering blir pekt på som årsaker.

Bruntveit prater mye om risiko og trafikksikkerhet med elevene sine som planlegger å bli tungtransportsjåfører.

– Likevel er det hvert år minst en gutt som mister førerkortet rett etter at han har fått det, sier faglæreren.

Urettferdig forslag

Det er etter skoletid, og NRK er invitert av kjøreskolen Drive It for å bli med på delkurset Bilkjøringens risiko.

Bilkjøringens risiko er et av Statens vegvesens obligatoriske sikkerhetskurs som alle som skal ta førerkort må gjennom.

Fem 17-åringer er til stede.

Ingen synes noe om forslaget til Jarle Bruntveit.

Kjøreskoleeier Arnt Fredheim begynner undervisningen med å vise til en nettsak i VG fra oktober i år. VG skriver at siden juni er 18 unge menn og gutter drept i trafikken (ekstern lenke). Ingen jenter.

Han ber elevene reflektere over faktum, og spør om de vil dele tankene sine.

Diskusjonen går.

– Guttene tar feil valg oftere i forhold til risiko. Jeg prater veldig mye om det i bilen når vi har vanlige kjøretimer også, forteller Arnt Fredheim.

For ham er det viktige å ha jentene på lag.

– Guttene skal ofte tøffe seg for jentene. Vi motiverer jentene til å være litt tøffere, og tørre å gi beskjed hvis de kjører med gutter.

Også Jarle Bruntveit mener det er viktig å få jentene med på lag for å få guttene til å forstå risikoen.

– Hvis jenter tør å si til en gutt: «Stopp, dette går for fort, jeg vil av», så kan de ringe til meg, så kommer jeg og henter dem, samme hvor de er. Jeg sender gjerne taxi, hvis jeg ikke kan hente de sjøl. Alternativet er at jeg må holde minnestund for dem på skolen, og det ønsker jeg ikke

– Hvor ofte har elevene ringt deg?

– To ganger med jenter, og en gang med en gutt.

Men der stanser også enigheten mellom de to.

Bruntveits forslag om at gutter må ha fylt 20 år før de kan ta førerkortet, er Fredheim uenig i.

– Myndighetsalder er 18 år, og vi kan ikke straffe alle selv om noen ikke klarer å ta de rette valgene. Det må jobbes mer med risikoforståelse både hjemme og på videregående skole, så får vi se om det kan hjelpe, sier Fredheim.

Politikerne sier nei

På Stortinget er det transport- og kommunikasjonskomiteen som har ansvar for førerkortopplæringen.

Leder av komiteen, Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet, er, bokstavelige talt, på kollisjonskurs med Jarle Bruntveit.

– Jeg mener det er helt feil å heve aldersgrensen, eller innføre egne regler for gutter. Skal vi få tryggere sjåfører, må vi gi unge erfaring tidlig, og ikke stenge dem ute.

Hoksrud er særlig opptatt av ungdom i distriktene, hvor man er avhengig av førerkort for å komme seg rundt.

Han ser heller til Danmark, der aldersgrensen er senket til 17 år.

– De har gode resultater med det. Du får bare lov å kjøre mellom fem om morgenen og åtte på kvelden. Nettopp for å hindre kjøring på tidspunkt hvor det ofte, dessverre, skjer ulykker med unge.

Nestleder i komiteen, Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet, er enig med Hoksrud.

– Vi kan ikke lage ulike aldersgrenser eller regler basert på kjønn. Det riktige er å se på opplæring, kjøretøy, modenhet og risiko, og lage tiltak som gjelder for alle, og som faktisk redder liv.

Gunaratnam viser blant annet til Statens havarikommisjon som foreslår å øke aldersgrensen for lett motorsykkel. Aldersgrensen i dag er 16 år.

– Vi tar imot alle gode faglige innspill som skal danne våre universelle lover og regler, som for eksempel rapporten fra Statens havarikommisjon.

Vil endre førerkortprøven

For å øke den reelle kompetansen til de nye sjåførene, mener Jarle Bruntveit at førerkortprøven må endres.

Han ser en tendens blant elevene sine i måten de øver på som gjør de faktisk ikke lærer seg det de skal.

– I dag er det å ta førerprøven en gjettelek, det er en avkrysning. Elevene øver på å kjenne igjen svar, og håper at de kan kjenne igjen nok til å få førerkortet, sier Bruntveit.

Dette fører til at de som består førerprøver har for dårlig kunnskap, mener Bruntveit.

– Å få førerkortet er kanskje for lett. Det må handle mer om kunnskap, ikke om at det skal være lett å rette.

Løsningen til Bruntveit er å kutte svaralternativene på selve førerkortprøven.

– Da tror jeg mange flere hadde strøket.

På dette forslaget får Bruntveit mer gehør hos politikerne.

– Vi kan godt kan se på og diskutere hvordan førerkortprøven skal være. Jeg vet ikke om jeg er enig med ham, men det er viktige at han løfter debatten, sier Bård Hoksrud.

Kamzy Gunaratnam går enda lenger.

– Å sørge for at førerkortprøven er faglig begrunnet og forbereder våre unge til å gå ut på veien, det er viktig. Det å hele tiden prøve å gjøre det bedre, er jo et mål i seg selv. Det skal vi selvsagt se på.