3 hours ago
1
Stortingets kontrollkomité vedtok tirsdag å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon som skal gå helt tilbake til prosessen som ledet fram til Oslo-avtalen i 1993.
Det hersker blant annet uklarhet om hvor fullstendig Utenriksdepartementets (UD) arkiv er.
Et sentralt spørsmål er om Terje Rød-Larsen, som var en av arkitektene bak Oslo-avtalen, har tilbakeholdt dokumenter han etter reglene skulle ha levert til UDs arkiv.
Nasjonalarkivet jobber samtidig med en juridisk vurdering av hvor dokumentene tilknyttet Oslo-prosessen hørte hjemme, og utelukker ikke politianmeldelse.
Håndfaste bevis
TV 2 har kontaktet Nasjonalarkivet ved Sognsvann i Oslo for å undersøke om det det ligger savnede og tidligere hemmeligstemplede dokumenter bevart i deres arkiver etter Oslo-prosessen.
Nasjonalarkivets bygg ligger innhyllet av tåke når TV 2 kommer for å sjekke opp et oppsiktsvekkende tips vi har fått som kan kaste lys over saken.
Det går ut på at NRKs tidligere Midtøsten-korrespondent, Odd Karsten Tveit, har hatt tilgang til dokumenter fra Oslo-prosessen, som ikke finnes i UDs arkiv.
Vi leter altså etter håndfaste bevis på at UDs arkiv faktisk har flere huller.
Finner 18 dokumenter
Nasjonalarkivet legger fram flere arkivbokser til TV 2 i lesesalen. I arkivet som tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst etterlot seg, finner vi en hyllest fra president Bill Clinton og fra toppledere verden over som gratulerte Holst og tilretteleggerne Mona Juul og Terje Rød-Larsen med Oslo-avtalen i 1993.
Men det er arkivboksen til den meget profilerte NRK-journalisten Odd Karsten Tveit som bringer oss nyheter om at det finnes tidligere hemmeligstemplede dokumenter utenfor UDs arkiv.
Arkivar Espen Andersen viser oss dokumentene han har hentet fram på forespørsel fra TV 2.
Tveit hadde ifølge arkivboksen tilgang til 18 ekte dokumenter fra Oslo-prosessen i forbindelse med at han skrev boken «Krig og Diplomati», utgitt i 2005.
– Dette er dokumenter han har fått adgang til på et eller annet vis, som er fra selve Oslo-prosessen, kommenterer Andersen.
Det er ikke de originale dokumentene Tveit har overlevert Nasjonalarkivet, men utskrifter av ekte dokumentene «ad verbum» – det vil si ord for ord. Det opplyser Tveit selv. De originale dokumentene ligger ikke i UDs arkiv og heller ikke i Nasjonalarkivet, får TV 2 opplyst under besøket.
Det er 18 daterte dokumenter med avskrift fra våren og sommeren 1993 i mappen TV 2 får se.
– Det er avskrift av notater og brev, særlig fra daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst til den tidligere israelske utenriksministeren Shimon Peres og PLO-leder Yasir Arafat, forteller Andersen når han viser oss innholdet i Tveits arkivboks.
– Dette er spennende?
– Ja, og vi vet ikke hvordan Odd Karsten Tveit fikk fatt i disse, sier Andersen.
Var ikke sikkerhetsklarert
TV 2 spør Tveit, som befinner seg på ferie i Tenerife, om hvordan han fikk tilgang til de originale dokumentene.
– Det forteller jeg ikke, fordi første bud for journalister er å beskytte sine kilder, sier Midtøsten-eksperten til TV 2.
Men Tveit bekrefter at dokumentene han har skrevet av ikke er hentet fra Utenriksdepartementet:
– Jeg var ikke sikkerhetsklarert, så jeg gjorde en vanlig journalistisk gravejobb med å finne mest mulig dokumentasjon til boka «Krig og Diplomati» utgitt i 2005, sier Tveit.
Tveit forteller at avskriftene av dokumentene ble gjort tilgjengelig digitalt da boken hans «De Skyldige» kom ut i 2015.
– Men hvordan vet du at det var ekte dokumenter du fikk tilgang til?
– Man kan jo aldri vite noen ting i denne verden. Men det jeg har skrevet av, er det som står på dokumentene. Det var dokumenter som demonstrerte at Holst var en tilrettelegger, og at Rød-Larsen og Juel var postbudet mellom Israels utenriksminister Peres og PLOs leder Yasir Arafat, sier Tveit nøkternt.
Nasjonalarkivet har tillit til at Tveits dokumenter er identiske med originale dokumenter, og bekrefter at de originale dokumentene verken er i deres eller UDs arkiv. Les mer om det lenger ned.
Kan ende med anmeldelse
Tilbake til arkivar Andersen i Nasjonalarkivets store lesesal med grønne lamper, der alle bord er tomme, unntatt de som er dekket av dokumenter fra Oslo-prosessen.
Andersen peker på ett av dokumentene Tveit har overlevert fra sluttfasen av prosessen, før den berømte Oslo-avtalen om palestinsk selvstyre på Vestbredden og i Gaza.
– Det er fra juli 1993. Det er åpenbart at det er dokumenter som viser kommunikasjon mellom partene. Her nevnes Mrs. Juul og Mr. Larsen, sier Andersen.
Terje Rød-Larsen og diplomat-ektefellen Mona Juul var svært sentrale i forbindelse med de topphemmelige fredssamtalene i Oslo.
Dokumentasjonen om deres rolle er blitt aktualisert etter at de ble siktet for korrupsjon og medvirkning til korrupsjon i Epstein-saken.
Seksualforbryteren Jeffrey Epstein finansierte blant annet en spesialvisning av teaterstykket «Oslo» på Broadway i New York om Oslo-avtalen, meldte DN i en artikkel fra 2020.
Plikter å gi fra seg dokumenter
Rød-Larsen, som var en av hovedarkitektene bak Oslo-avtalen, har tidligere beskrevet at han sitter på et «omfattende privatarkiv», men har nektet å overlevere dokumentene til Utenriksdepartementet.
Men Rød-Larsen har snudd, slik hans advokat John Christian Elden tidligere har uttalt til VG og Aftenposten.
– Terje Rød-Larsen har informert om at han vil bidra til at det han eventuelt besitter blir tatt vare på av oss, opplyser områdedirektør Kjetil Korslien i Nasjonalarkivet til TV 2.
I tillegg til UDs arkiv og Rød-Larsens private arkiv har også forskningsstiftelsen Fafo, som Rød-Larsen grunnla og bygget opp på 80-tallet, oppbevart dokumenter fra Oslo-prosessen.
– Har enkeltpersoner plikt til å levere inn den type dokumentasjon, eller kan man sitte på dem personlig?
– Når du utøver en offentlig oppgave og skaper dokumentasjon som følge av den, så skal den informasjonen tas vare på av det organet som utfører den oppgaven, sier Korslien.
Holder anmeldelse åpent
Korslien viser til at den nye arkivloven, som trådte i kraft i januar i år fastslår dette prinsippet.
– Den sier tydelig at hvis en offentlig virksomhet setter bort en oppgave til en aktør som ikke er omfattet av arkivloven, så må også denne aktøren følge reglene i arkivloven. Det betyr at de må ta vare på dokumentene på samme måte som et offentlig organ, helt til arkivet blir levert tilbake til den opprinnelige virksomheten.
I dette tilfellet altså tilbakelevert til UD:
– I det gamle arkivregelverket er ikke dette like tydelig, selv om plikten til å dokumentere prosesser og vedtak også gjaldt da. Nasjonalarkivet jobber nå blant annet med juridiske vurderinger av hvordan dette påvirker handlingsrommet for UD, Fafo og Terje Rød-Larsen, opplyser Korslien.
– Betyr det da at Rød-Larsen har sittet på dokumenter han skulle ha overlevert før?
– Det er jo vanskelig å si før vi har sett på dem. Vi holder det veldig sannsynlig at eventuell dokumentasjon vi finner nå, kan bestå av en sammenblanding av informasjon. Dokumenter som burde være hos UD, private notater og andre ting. Så det må vurderes konkret når vi får sett det, sier områdedirektøren.
– Er det aktuelt å levere anmeldelse i en sak som dette for at noen har stjålet dokumenter?
– Når vi får sett på dokumentene og vurdert det, så er det et alternativ vi må holde åpent frem til vi har gjort den konkrete vurderingen. Vi vil ikke utelukke det, men det vil bero på en konkret vurdering når vi har sett hvilken informasjon som er blitt holdt tilbake, sier Korslien.
Elden: – Ingen arkivplikt
TV 2 har sendt spørsmål til Rød-Larsen via hans advokat John Christian Elden om hans syn på lovligheten av å oppbevare et eget arkiv.
– Det er etter min oppfatning åpenbart at Rød Larsen som Fafos mann i prosessen ikke har noen arkivplikt for UD. Den har de selv. Når det er sagt, svarte jeg Nasjonalarkivet dagen etter at jeg mottok deres forespørsel om innsyn i februar i år. Jeg svarte at de uansett vil få alt Rød Larsen har for å vurdere om de mangler noe i sitt arkiv. Det er derfor vanskelig å se at det kan være et problem. Dokumentene er 33 år gamle, sier Elden til TV 2.
–Det er en kjempekreditt til Rød Larsen og hans arbeide dersom UD nå hevder at de har satt bort en offentlig oppgave til ham. På 90-tallet var de jo opptatt av at det ikke var offisielt, legger Elden til.
Støre benektet huller
Utenriksdepartementet under daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) benektet i 2007 at det fantes dokumenter fra Oslo-prosessen som var savnet i UDs arkiver.
Støre og UDs håndtering av arkivet, og Terje Rød-Larsens tilbakehold av dokumenter, kan bli gjenstand for den uavhengige granskingen Stortinget setter i gang.
– Det er ingenting i veien for det. Kommisjonen har de virkemidlene de trenger for å få tilgang til dokumenter fra stiftelser, organisasjoner og privatpersoner hvis de ønsker det, og Oslo-avtalen er spesifikt nevnt i mandatet, sier kontrollkomiteens leder Per-Willy Amundsen til TV 2.
Flere medier har omtalt at forsker Hilde Henriksen Waage oppdaget at det manglet dokumenter da hun på oppdrag av UD forsket på Oslo-prosessen på begynnelsen av 2000-tallet.
– Jeg tror det var viktig for Støre å beskytte Rød-Larsens nettverk, uttalte Waage til Aftenposten nylig, noe Støre har benektet.
Støre har så langt ikke svart på henvendelser om dette fra TV 2.
Fant identisk brev i Israel
Odd Karsten Tveits arkivboks, som TV 2 har sett igjennom viser altså konkret at UDs arkiv ikke er fullstendig.
Tilbake til spørsmålet om hvordan man kan vite at Tveit virkelig har hatt tilgang til ekte dokumenter, og at påstanden om at de er avskrift ord for ord stemmer.
Nasjonalarkivet har gjort funn, som gjør at fester lit til Tveits opplysninger om at han har hatt tilgang på originale dokumenter, og gjengitt dem av ord for ord.
Ett av dokumentene Tveit har overlevert til Nasjonalarkivet er nemlig oppdaget i det israelske nasjonalarkivet. Dokumentene er identiske både i innhold og oppsett.
– Det er identisk?
– Ja, så vidt vi kan se, sier arkivar Andersen.
– Så det indikerer at også det andre er skrevet av fra originale dokumenter?
– Ja, det gjør jo det.
Det originale dokumentet er skrevet for hånd, mens Tveits avskrift «ad verbum» er en digital utskrift.
– Dette dokumentet er publisert på det israelske nasjonalarkivets nettsider, sammen med en del andre dokumenter hvor de redegjør for prosessen, sier områdedirektør Korslien.
Denne typen dokumenter ble delt med alle involverte parter, så dette konkrete dokumentet skulle dermed også ha vært i UDs arkiv etter Oslo-prosessen, får TV 2 forklart.
– Det er jo veldig interessant å observere at det er dokumentasjon vi ikke finner i våre nasjonale arkiver, et annet sted. Vi ønsker å komplettere våre arkiver og har tatt et initiativ for å sørge for å få den muligheten, sier Korslien.
Ber Israel om hjelp
Nasjonalarkivet sendte i slutten av forrige uke en henvendelse til det israelske nasjonalarkivet etter at de fant at det konkrete dokumentet i det israelske arkivet er identisk med ett av Tveits dokumenter.
Spørsmålet er om alle dokumentene Tveit har overlevert er å finne i det israelske nasjonalarkivet, og om det også kan være andre savnede dokumenter der.
– Vi har sendt en forespørsel til det israelske nasjonalarkivet, hvor vi har bedt om å få lov til å kopiere eventuelt materiale de har, som også kan belyse prosessen. I den grad de er villig til å dele det med oss, så starter nå innsamlingen for alvor når det gjelder hele Oslo-prosessen, sier Korslien, som har tro på at dette skal gi gode resultater.
– Vi håper på et sterkt faglig samarbeid, sier han.
Dokumentene Tveit har overlevert har vært tilgjengelig hos Nasjonalarkivet siden 2015, men det er først etter at TV 2 tok kontakt om dette at Tveits arkivboks løftes inn i jakten på hemmelige Oslo-dokumenter som er savnet.
– Stor utvikling
Bidraget fra Tveit er trolig en liten del av alle dokumentene som er savnet i det norske arkivet, men det er viktig å samle alle dokumentene, understreker Korslien.
– Norges rolle som fredsnasjon er en del av vår felles hukommelse og vår identitet. For oss er det også viktig at vi dokumenterer hele prosessen, og at det blir tilgjengelig gjerne ett sted helhetlig. For det gjør det lettere for de som skal bruke det i etterkant, å få oversikt over hele, sier han.
Jakten på antatt savnede dokumenter skyter nå fart for alvor.
– Dette er en 20-års prosess med flere tidligere riksarkivarer som har forsøkt å få tak i det, men det har blitt stor utvikling i saken de siste ukene, sier Korslien til TV 2.
– Det vi er opptatt av rent arkivfaglig, er at når alle nå har sagt seg villig til å bistå og sørge for at denne informasjonen blir samlet inn, at den oppbevares samlet ett sted, sånn at den blir lett tilgjengelig og man kan se sammenheng mellom informasjonen, sier han.
English (US)