«Halve vinteren» har forsvunnet i deler av Sverige

– Sannsynligheten for perioder med snø avtar, sier klimatolog Sverker Hellström ved Sveriges meteorologisk og hydrologisk institutt (SMHI).

Instituttet har fulgt utviklingen på 37 steder rundt om i Sverige siden 1950, og forandringene er tydelige, viser en gjennomgang gjort av nyhetsbyrået TT. Den viser at det var mer vinter før i tiden, det var i hvert fall flere dager med snø på bakken.

SKIHÅP? Her ser to svenske unger langt etter medaljer i vintersport i framtida, og med stadig kortere vintre blir det ikke lettere Foto: Gorm Kallestad / NTB

Brunere vintre

Flere steder har de siste fem vintrene vært i gjennomsnitt vært halvparten så lange som normalen for perioden 1950–2000. I Stockholm, Örebro, Falun, Västerås, Växjö og et par andre steder har 2020-tallets vintre vært de bruneste som er målt.

– Vi har en tendens til mildere vintre. I de delene av landet som tidligere var en grensesone mellom snø og regn, særlig i sør og langs kysten, gjør en temperaturøkning at man kommer mer inn på plussiden, sier Hellström og legger til at dette gir mindre sannsynlighet for perioder med snø.

På 13 av stedene SMHI følger, er vinteren blitt mer enn en måned kortere. I Falun er det 43 færre snødager per sesong. På slutten av 1990-tallet lå snittet på 128 dager, mens det var krympet til 85 på 2020-tallet.

Det er riktignok store forskjeller mellom nord og sør. I nord kan man ikke si at det er blitt færre snødager, noe Hellström sier kan henge sammen med at temperaturen fortsatt holder seg godt under 0. Da kan en liten temperaturøking – fra -10 til -8 eller fra -5 til -3 grader – kan det faktisk bli mer litt mer snø.

Varmeste førjulstid noensinne

Vil ha bevissthet

Selv om trenden ser tydelig ut i sør, spiller naturlige variasjoner også inn. Mange av kontrollpunktene hadde nemlig rekordlite snø i årene 1990–1994.

Mindre snø er heller ikke udelt negativt. Det kan øk faren for oversvømming om vinteren, men det reduserer faren for vårflom.

– Alle aktører bør være bevisst på dette og ta hensyn til den i planleggingen sin, sier Hellström.

Men det kan fortsatt komme store snøfall i sør også på 2030-tallet. Det er bare mindre sannsynlig.

– Det er ingenting som tyder på at trenden med økende drivhusgasser er i ferd med å snu. Og så lenge mengden drivhusgasser øker, vil det i hvert fall i gjennomsnitt gi økende temperaturer, sier klimatologen.