Halverte antallet IT-ansatte som sluttet

Et av vårens mest betente lønnsspørsmål endte i storstreik for to år siden.

Det samme kan gjenta seg i år.

Nå avgjøres nemlig lønna og tariffavtalene som kan påvirke over 170.000 ansatte i staten.

De fire arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, UNIO og Akademikerne er fortsatt uenige om hvordan lønnssystemet skal være.

Helt sentralt er hvordan lønna til politifolk, forskere, saksbehandlere, veterinærer og meteorologer og andre statsansatte skal fordeles.

– Unio og Akademikerne er opptatt av at de høyt utdannede skal sikres lønn, sånn at de ikke taper i konkurranse med privat sektor om arbeidskraften. Mens LO og YS er mer opptatt av å sikre sånn at alle får sitt i staten, også de lavest lønte, forklarer forskningssjef Kristin Alsos i Fafo.

Stanset kompetanseflukt

Rundt 1200 mennesker jobber i Skatteetatens IT-avdeling. Oppgaven er å sikre inntektene som skal finansiere velferdsstaten.

Til det trengs høyt utdannede folk med IT- og økonomifag, men slike ansatte er også attraktive på det private jobbmarkedet.

– Vi hadde opp mot 10 til 12 prosent turnover, sier tidligere Tekna-leder i Skatteetaten, Endre Grøtnes.

Turnover sier noe om hvor mange som slutter hvert år. Med andre ord mistet Grøtnes én av ti ansatte hvert år.

Ved hjelp av tariffavtalen til Akademikerne, kunne de gi bedre lønnsbetingelser til erfarne ansatte som i særlig grad var attraktive for private bedrifter.

– Så kunne vi gi medarbeiderne en mer forutsigbar lønnsutvikling, det vi si at de får jevn utvikling år for år, istedenfor å få noe ett år og så må vente tre år og få noe seinere, ifølge Grøtnes

– Og hva ble resultatet?

– Vi har gått fra over 10 prosent turnover til 5 prosent turnover nå, sier han.

Urettferdig system

Men, alle er ikke like fornøyd med ordningen.

Staten, som arbeidsgiver, vil ha en likelydende avtale for alle ansatte i staten.

LO og YS er enige og mener dagens ordning, der UNIO og Akademikerne har en egen tariffavtale, ikke kan fortsette.

– Vi ser at enkelte grupper taper lønnsmessig og like jobber får ulik lønn med bakgrunn i fagforeningstilhørighet, og det er ikke sånn vi vil ha det i Norge, det sier leder i YS Stat, Jens B. Jahren.

Han mener det er fullt mulig å sikre seg konkurranseutsatt arbeidskraft, selv om alle organisasjonen har lik type avtale.

– Ja, jeg mener jo det. Fordi virkemiddelapparatet for å gi ekstra lønnsmidler til der hvor du har særlige problemer med f.eks. å beholde ansatte, det finnes i hovedtariffavtalen, sier Jahren.

Forskningssjef ved Fafo, Kristin Alsos mener det kan være en utfordring for arbeidsgiver, at det finne ulike tariffavtaler.

– Jeg tror det blir komplisert å håndtere det lokalt for arbeidsgiverne. De har ulik sum penger som de kan fordele til de ulike forbundene og hovedsammenslutningene. Det kan gjøre at folk i samme stilling får ulik betalt, alt etter hvilken fagforening de er medlem av, sier hun.

Betydelig fare for streik

For to år siden endte oppgjøret i streik. Til slutt avgjorde Rikslønnsnemnda at UNIO og Akademikerne kunne beholde sine avtaler, men bare for to år.

Hun mener oppgjøret også i år kan ende med streik.

Hvis oppgjøret går til mekling, må partene godta en avtale før fristen 28. mai for å unngå streik.