Men rekrutteringsbyråer er positive.
Publisert 01.02.2026 22:24
Saken oppsummert
- Januar er høysesong for jobbsøking, og mange bruker kunstig intelligens til å skrive søknader.
- Undersøkelsen Randstad Workmonitor viser at én av to jobbsøkere bruker KI-verktøy, noe som markerer en stor omstilling.
- Christian Børresen kaller utviklingen en demokratisering, men advarer mot inflasjon i perfekte søknader.
- Andre bemanningsbyråer mener KI kan være positivt hvis det brukes riktig, men understreker viktigheten av menneskelig fokus.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Januar er høysesong for jobbsøking, og mange forbereder søknadsbrev i håp om å kapre drømmejobben.
Det bruker stadig flere kunstig intelligens til.
– Tallene er kanskje enda høyere enn jeg hadde sett for meg.
Det forteller Christian Børresen, markedsdirektør i rekrutterings- og bemanningsbyrået Randstad, om økt KI-bruk.
Den årlige undersøkelsen Randstad Workmonitor viser at én av to aktive jobbsøkere benytter slike verktøy til å skrive jobbsøknader.
– Det vi ser her er begynnelsen på en total omstilling av arbeidsstyrken, skriver han i en epost til TV 2.
Han tror det betyr at KI ikke lenger er en «snarvei» for de få, men et basiskrav for de mange.
Randstad Workmonitor
Tallene kommer fra Randstad Workmonitor, som er en årlig undersøkelse fra Randstad. Undersøkelsen dekker alle markeder der Randstad har en tilstedeværelse globalt.
Tallene om KI-bruk i jobbsøknader kommer fra den norske delen av undersøkelsen. De viser at én av tre i hele befolkningen, samt halvparten av aktive jobbsøkere, bruker KI til å skrive søknader.
Det er de yngste, samt mannlige arbeidstakere, som i størst grad tar teknologien i bruk, men ellers er det ingen signifikant nedgang med alder. Blant arbeidstakere over 60 år svarer 27 prosent at de bruker AI når de søker jobb.
Det er første gang spørsmålet om KI-bruk i jobbsøknader inngår i undersøkelsen.
Kilde: Christian Børresen, markedsdirektør i Ranstad.
Flere i bransjen ser på utviklingen som en nødvendig og positiv endring. Det var Adressa som omtalte tallene først.
Demokratisering
Børresen mener det er oppsiktsvekkende at jobbsøkere tar i bruk teknologien mye raskere enn enkelte rekrutteringsprosessene endrer seg.
– Jeg tror mange selskaper blir tatt litt på senga av denne utfordringen.
Likevel synes han en slik utvikling er uunngåelig og nødvendig, og kaller utviklingen en demokratisering.
– Tidligere var det de med best skriftlig fremstillingsevne som vant søknadsbunken. Nå gir KI alle muligheten til å presentere seg profesjonelt, fortsetter han.
Samtidig mener Børresen at det blir en «inflasjon i det perfekte».
– Hvis alle søknader er ti av ti, blir de paradoksalt nok mindre verdt. Utviklingen tvinger oss derfor til å se forbi papiret og fokusere på det menneskelige.
Blant annet tror han at «caser» og tester kan bli mer vanlig.
– Så lenge det brukes riktig
Også andre bemanningsbyråer deler perspektivene til Ranstad.
– Jeg tenker bruk av KI ikke nødvendigvis er negativt, så lenge det brukes riktig, forteller seniorrådgiver i Adecco Select, Hanne Holst.
Hun forteller at KI kan bidra til både strukturering og å få ned sperren for å sende en søknad.
– Det jeg er mest opptatt av, er at søknaden fortsatt gjenspeiler personen som faktisk søker, og at kandidaten får frem motivasjon for rollen.
Samtidig understreker rådgiveren at KI bør hjelpe, ikke skrive søknaden for deg.
– Det er viktig å huske at vi ansetter mennesker, ikke roboter, skriver hun.
På linje med Børresen forteller Holst at utviklingen stiller høyere krav til arbeidsgiverne.
Søknadsbrev kan være på vei ut
I fjor gjorde også Finn.no en undersøkelse om KI i jobbsøknader. Der kom det også frem at KI i rekrutteringen er en naturlig utvikling.
– KI er et verktøy, ikke juks. Alle smarte mennesker vil bruke de verktøyene som er tilgjengelige for dem, uttalte Stine Kjelsrud, HR Business Partner i Baneservice, i en artikkel fra Finn.no.
I samme artikkel kommer det frem at søknadsbrevet kan være i ferd med å miste sin betydning.
Blant annet opplyste skatteetaten om at de i flertallet av sine utlysninger ikke ba om søknadsbrev, men heller vurderte dokumentert erfaring.






English (US)