Han har hentet mat i 15 år

Klokka er 09:50 og Samuel Saakyan er på plass. Det er -7 grader og skinnlua er på. Han er først i køen hos matutdelinga ved slumstasjonen til Frelsesarmeen i Oslo.

– Om sommeren fisker jeg, men nå må jeg hente mat, sier han og smilet avslører at det mangler noen tenner i overmunnen.

Én gang i månedene kan han hente gratis mat hos slumstasjonen til Frelsesarmeen. Han får to fulle poser, som er fylt opp med egg, brød, appelsiner, ris, saus, syltetøy, ullsokker og mye annet.

Pengene strekker ikke til

Saakyan kommer fra Ukraina og har bodd i Norge i rundt 20 år. Han sliter med alkoholproblemer. Da blir matutdelinga viktig for å få pengene til å strekke til.

– Jeg kan ikke jobbe og har helseproblemer. Jeg bruker litt øl og vodka, drikker mye. Jeg har jobbet litt på Jobben her hos Frelsesarmeen, sier han til NRK

I 2023 kartla Fafo for første gang matutdeling i hele Norge. Nå har de gjort en oppfølgingsstudie, og denne rapporten ble presentert tirsdag.

Fafo er overrasket over at antallet som står i matkø ikke går ned, og at det har vært en betydelig økning i dem som har stått i matkø i over to år.

– Det som overrasker oss mest, er hvor stabilt det er. Vi hadde forventa å se en nedgang. Men vi ser en dobling i andelen som har henta mat i to år eller mer, sier seniorforsker ved Fafo Inger Lise Skog Hansen.

Flere mottar støtte

Av de som henter gratis mat viser rapporten at mange også mottar inntektssikringsordninger fra staten, som soialhjep, uføretrygd, pensjon eller integreringsstønad.

– Dette er en indikasjon på at de strever med å få husholdningsbudsjettene sine til å gå opp. De som mottar de laveste ytelsene i samfunnet vårt har lite å leve av, sier Skog Hansen.

– Hvordan vet vi at de har behov for gratis mat?

– Vi har jo ikke inntektsdata på noen av dem som står i matkø, så vi kan ikke si noe om de har et behov eller ikke. Men vi vet at de ofte har inntekter som er veldig lave, og det betyr at man kanskje opplever behov for å hente mat.

På slumstasjonen møter vi Samia fra Tunisia. Hun forteller at hun lever på mannens uføretrygd og derfor ikke har penger nok til mat.

– Jeg kommer hit fordi jeg trenger litt ekstra mat. Fordi jeg har ikke nok penger. Jeg har jobbet og jeg mistet min jobb, sier hun til NRK.

Hun sier hun har hentet mat de siste ni årene.

Ikke lenger bare nødhjelp

Inn døra hos Frelsesarmeen kommer Rozalia Zagubien fra Polen. Med litt tolkehjelp får vi vite at hun går på arbeidsavklaringspenger og får bostøtte, ifølge henne selv mottar hun rett over 20.000 kroner i måneden.

– Jeg har hentet mat her i 3-4 år, svarer hun og begynner å pakke egg og ris i sekken.

På Frelsesarmeens nettsider står det at matutdelinga er å regne som nødhjelp, men leder ved slumstasjonen i Oslo, Anita Klepp Baunø, forteller at de har flere gjengangere.

– Det er en del gjengangere. Det er mange som ikke kommer seg ut av fattigdom, sier hun.

– Men hvis man har gått her i flere år, så er det jo på en måte ikke nødhjelp lenger?

– Nei, da blir det ikke nødhjelp. Men det er vanskelig å si nei til de som sliter, så vi prøver å hjelpe så godt vi kan. Men i utgangspunktet, ja, så er vi nødhjelp for en kort periode.

Optiker-hjelp

Tre smilende eritreere kommer inn døra. Vi går bort for å slå av en prat, men det viser seg at de er kommet for å få hjelp til optiker. Det plinger i kølapp-systemet og nå er det Abderrahman Aloaah sin tur.

– Jeg er fattig narkoman. Jeg må ha mat. Jeg har ikke penger, derfor kommer jeg.

– Får du annen støtte fra staten? Penger som kunne blitt brukt til mat?

– Foreløpig går jeg på arbeidsavklaringspenger, men når pengene kommer går de til dop. sånn er det.

– Hva betyr det for deg å kunne hente mat her?

– Det betyr mye. Særlig for å overleve.

Mens vi har snakket med ham har de som kom for optiker-hjelp også fått matposer.

– Vi kom hit for briller, men heldigvis fikk vi mat også. Vi er glade for det, smiler Mengstab Hagos.

Kameraten Tsegay Kesete forteller at han mottar minstepensjon, men at pengene ikke strekker til.

– Ikke lyktes med integrering

Fortsatt er 75 prosent av dem som henter gratis mat født utenfor Norge, og de nyeste flyktninggruppene er overrepresentert. Det blir derfor også naturlig å stille spørsmål ved om integreringspolitikken fungerer slik den skal.

– Det er selvfølgelig et spørsmål om integrering, om dette er en indikasjon på svikt i integreringspolitikken? Og så er det selvfølgelig en diskusjon om frivillighetens rolle, sier Skog Hansen ved Fafo.

I 2023 sa regjeringa at «ingen skal stå i matkø». Funnene i den nye rapporten gjør at Arbeids- og sosialminister Kjersti Stenseng (Ap) innrømmer at regjeringa ikke har lyktes godt nok med integreringspolitikken. I tillegg sier hun:

– Det viser at vi må ha enda kraftigere tiltak for å gjøre noe med det vedvarende utenforskapet som vi vet fører til lav inntekt og for en del fattigdom.

Frivillighetens rolle

I rapporten skriver Fafo: «Matutdeling framstår dermed ikke som et midlertidig krisetiltak, men som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet.»

– Har det blitt sånn at frivillige organisasjoner gjør jobben som Nav skulle gjort?

– Ja, det kan man selvfølgelig diskutere, når de nå bruker så mye tid på å dele ut et basisgode som mat, sier seniorforsker Skog Hansen ved Fafo.

Samuelk Saakyan fra Ukraina er en av dem som har hentet mat i mange år. Han har aldri hatt jobb i Norge sier han. Han får med seg to store matposer - og i tillegg får han med en pakke hårfarge til kona. Han smiler bredt.

– Mange takk for helpen. Jeg kan bare si mange takk for helpen!