Han skrøt av slankemedisinen. Men det var noe han burde fortalt.

Åpenheten må gjelde i alle sammenhenger – også på TV.

Professor og overlege Jøran Hjelmesæth snakket om slankemedisin på «Debatten». Foto: Skjermbilde, NRK

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I april 2023 var slankemedisiner tema for «Debatten» på NRK.

Jøran Hjelmesæth var blant gjestene. Han leder Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

«Det er Wegovy som er revolusjonen. Den er tre ganger så effektiv som de andre medisinene», sa overlegen og professoren.

Men hverken han eller NRK opplyste om at han samme år mottok 44.000 kroner i honorar fra legemiddelgigantenlegemiddelgigantenNovo Nordisk. som lager medisinen. Flere ganger har han rost Wegovy i medier uten å nevne bindingen.

Overlegen sier at det er viktig å samarbeide tett med legemiddelindustrien. Han begrunner det med at industrien setter i gang og finansierer utprøving av nye legemidler. Dessuten er utprøving av legemidler «en stor del av klinisk forskning ved norske sykehus». Også industrien argumenterer for at kunnskapsutveksling kommer norske pasienter til gode.

Men leger som opptrer som ekspert, må selv fortelle om slike bindinger. Valg av legemidler betyr mye for helsen til mange. Publikum må få muligheten til selv å vurdere ekspertenes troverdighet. Også mediene bør jobbe grundigere og stille kontrollspørsmål.

Hjelmesæth skjønte etter hvert at dette kan være problematisk. Han sier at han har sluttet å kreve personlig honorar for foredrag, undervisningsmateriell eller rådgivning for legemiddelfirmaer – for «å dempe interessekonfliktutfordringen».

Problemstillingen handler ikke bare om én person. TV 2 har i en artikkelserie belyst hvordan norske leger mottar penger fra legemiddelselskaper. Kanalen skriver at industrien har betalt 200 millioner kroner bare i løpet av de tre siste årene.

Flere leger har vært med på beslutninger om å innføre nye medisiner eller behandlinger til Norge samtidig som de har fått penger fra produsenten. Lederen for habilitetsvurderinger, områdedirektør Einar Andreassen i Direktoratet for medisinske produkter (DMP)Direktoratet for medisinske produkter (DMP)DMP har ansvar for å vurdere legers habilitet før de får være fageksperter i beslutninger om nye behandlinger eller legemidler. , innrømmer at det kan ha glippet i noen tilfeller.

Habilitetsreglene er blitt skjerpet. Det er dessuten mindre hemmelighold enn før. De siste årene har overføringer fra industrien til helsepersonell vært offentlig tilgjengelig, og det er bra. Men norsk helsevesen bør hele tiden diskutere om rutiner og praksis skaper så mye åpenhet som mulig.

Det er ikke nødvendigvis galt at leger er i kontakt med industrien og får betalt for tiden de bruker. Men det stiller strenge krav til å være åpen i alle sammenhenger. Folk skal ikke måtte lure på om informasjonen de får er uhildet, eller om de kan stole på at ressursene i helsevesenet prioriteres rettferdig.