Hantaviruset: – Dette kunne fort vært Norges problem

8 hours ago 8

Utbruddet av Hantavirus på cruiseskipet MV Hondius illustrerer behovet for beredskap og smittesporing, mener immunolog Anne Spurkland.
Viruset kunne fort vært Norges problem, mener Spurkland, fordi nordmenn reiser til eksotiske naturområder verden rundt, mer enn før.
Passasjene blir nå evakuert på Tenerife, og smittesporing pågår i flere land.
Spurkland påpeker at selv om Hantavirus er dødelig, vil det trolig ikke forårsake den neste pandemien.

– Dette er et virus det ikke finnes så mye informasjon om. Det er få som studerer det, og det er vanskelig å forske på når det ikke er så mange pasienter, sier Anne Spurkland til VG.

Hun er immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, og var blant ekspertene som forklarte nordmenn hvordan coronaviruset smittet og utviklet seg under pandemien.

Verdens øyne har de siste ukene vært rettet mot det nederlandske cruiseskipet MV Hondius. Åtte personer om bord er bekreftet smittet av Hantavirus, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Tre av dem er nå døde.

Hantavirus, ofte kalt musepest på folkemunne fordi det bæres av gnagere, er navnet på en gruppe av virussykdommer.

Passasjerene på MV Hondius er smittet av Andesvarianten, som kalles Andesvirus, og særlig sirkulerer i Sør-Amerika. Dødeligheten er høy, og ligger på opptil 50 prosent, viser studier.

Andesvirus er en zoonotisk infeksjonssykdom, som anses som særlig dødelig og som i sjeldne tilfeller kan smitte fra menneske til menneske.

Søndag morgen la skipet til ved Tenerife, og passasjerene evakueres.

Spurkland minner om at hun er immunolog, og ikke virolog i spørsmålet om nettopp dette viruset.

– Så hvor kommer det fra? Og hvor farlig er det egentlig?

– Viruset finnes både i Nord- og Sør-Amerika, og i Asia, Europa og Afrika. De som smittes er typisk folk som har nær kontakt med gnagere. For eksempel personer som har vært på telttur i skogen og har blitt eksponert for urin eller avføring fra gnagere. Eller hvis folk har vært på en hytte eller i en låve hvor det har vært infiserte gnagere. Mennesker kan puste inn støv som inneholder avføring fra infiserte gnagere, og bli smittet på den måten, forklarer Spurkland.

Slik smitter Hantavirus

Hantavirus er en type virus som hovedsakelig spres gjennom kontakt med avføring, urin eller spytt fra infiserte gnagere. Direkte person-til-person-smitte er svært sjelden, men ses av og til.
Andesviruset er det eneste hantaviruset hvor det er vist at smitte mellom mennesker med tett kontakt kan forekomme, men dette er likevel veldig sjelden.
Tidlige symptomer ligner influensa, inkludert feber, muskelsmerter, tretthet, hodepine, svimmelhet, frysninger og mageproblemer. Senere kan det føre til alvorlige luftveisproblemer.

Kilde: Folkehelseinstituttet.

– Dette er et virus som kan smitte fra dyr til mennesker. Det er et godt eksempel på at smitte av ulike virus fra dyr til mennesker er en potensiell trussel. Det er en påminning om at vi trenger beredskap for å kunne oppdage, spore og begrense slik smitte, for å hindre større utbrudd og i verste fall en ny pandemi.

Les også: Jakten på sykdom «x»

Ikke den neste pandemien

Hantaviruset er derimot ikke det som vil skape den neste pandemien, understreker Spurkland.

Det er det flere grunner til:

Det er få som smittes av Hantavirus på verdensbasis.
Det er et RNA-virus, på samme måte som SARS-CoV-2 og HIV. Og på samme måte som disse virusene, endrer det seg ganske lett. Men det smitter sjelden mennesker og har derfor få muligheter til å teste ut ulike varianter som er bedre tilpasset mennesker.
Viruset holder ellers til i gnagere, som lever svært lokalt, og ikke flytter seg til nye steder stadig vekk. Det har derfor begrenset mulighet for å smitte nye grupper av gnager-individer med tilhørende mulighet til å prøve ut nye varianter.

Når det først smitter mellom mennesker, skjer det ofte ved at man er sammen med en smittet person over tid i et tett miljø, som for eksempel et cruiseskip. Ventilasjonsanlegget kan bringe smitte rundt i skipet.

– Det smitter også ved kontakt med kroppsvæske. Vi har jo sett tidligere at det har oppstått utbrudd av norovirus på cruiseskip.

– Så det er ikke slik som med Covid, at man potensielt kan gå forbi noen på gaten som nyser og bli smittet?

– Nei. Covid har luft- og dråpesmitte fra øvre luftveier. Hantavirus smitter de små blodkarene blant annet i lungene og nyrene, og smitte fordrer tettere kontakt over tid.

Lang inkubasjonstid

Det som er spesielt med Hantavirus er den lange inkubasjonstiden. Fra smitte kan det gå mellom seks til 40 dager før symptomene oppstår.

– Det er nervepirrende for passasjerene på den båten, at de potensielt må vente i 40 dager før de vet om de er blitt smittet eller ikke, sier Spurkland.

Hun understreker at videre smitte også avhenger av når syke personer er smittsomme, og hvor lenge man er smittsom.

– Det tok jo litt tid med Covid-19, før vi skjønte at mennesker også var smittsomme selv om de ikke hadde noen symptomer. Hvis det samme gjelder Hantavirus skaper det ekstra utfordringer. Hvis det derimot er sammenfall mellom symptomer og smittsomhet er det relativt enkelt å begrense lokale utbrudd, sier hun.

– Kunne vært Norges problem

Spurkland mener saken med MV Hondius illustrerer nødvendigheten av beredskap og smittesporing.

– Dette kunne fort vært Norges problem. Det er litt tilfeldig at en nordmann ikke er på den båten. Vi har råd til å reise rundt kloden på eksotiske turer der vi blir eksponert for villmark på en måte vi ikke har blitt før. Alle pandemier vi kjenner til kommer fra naturen.

– Det handler om hvordan mennesker lever. Vi presser naturen og økosystemene og kommer i kontakt med virus fra dyr. Eller så blir lokalbefolkning smittet fordi de utnytter ressurser som ikke tidligere er utnyttet. Vi lever så mytte tettere på ville dyr nå enn tidligere.

– Det er der pandemipotensialet finnes. I verste fall plukker man opp et virus som blir den neste pandemien, sier Spurkland.

Ulike Hantavirus i verden

Hantavirus er en gruppe av nært beslektede virus innen samme virusfamilie som finnes i store deler av verden.
I Europa og Asia smittes mellom 10.000 til 100.000 årlig av Hantavirus. Dødeligheten her ligger på mellom 1–15 prosent, skriver WHO. I Asia er det flest tilfeller i Kina og på Koreahalvøya.
Vi har også hantavirus i Norge, en variant som kan gi sykdommen Nephropathia epidemica, også kalt musepest. Varianten her er langt mindre dødelig enn Andesvarianten. Kun ett dødsfall, i 1998, er kjent.
I Sør-Amerika rapporteres mellom 150 til 300 smittede årlig. Det er her den dødelige Andesvarianten stammer fra.
I USA rapporteres det mellom 15 og 50 tilfeller av Hantavirus årlig. Sykdommen har der får navnet «Sin Nombre virus» (viruset uten navn red.anm.) etter det første kjente utbruddet i 1993, skriver The New York Times. Den største bæreren i Nord-Amerika er hjortemus, som ikke finnes i Europa. I september 2012 fikk minst 10 personer Hantavirus på telttur i nasjonalparken Yosemite i California. Tre av dem døde.

Særlig utbredt i Argentina

Andesvirus, varianten passasjerene på MV Hondius er smittet av, har særlig sirkulert i Argentina og Chile.

For 30 år siden var det et utbrudd på landsbygda i Patagonia, et enormt landområde som strekker seg over det sørlige Argentina og Chile.

Utbruddet ga forskerne mulighet til å studere Andesvirus-smitte mellom mennesker for første gang.

I 2018–2019, i landsbyen Epuyén i Patagonia, deltok en smittet 68-åring på en barnebursdag, noe som resulterte i en spredning av infeksjonen med 34 smittede og elleve dødsfall, skriver ABC News.

Dette utbruddet ga forskere ny og detaljert informasjon om smitte mellom mennesker.

Ifølge britiske The Guardian rettes søkelyset på nytt mot disse utbruddene, da MV Hondius seilte fra nettopp Argentina før den første personen, en 69 år gammel nederlandsk mann, begynte å bli syk. Hans kone ble senere også smittet og døde.

Ifølge argentinske etterforskere er hovedhypotesen at paret ble smittet av Andesviruset under en fuglekikkingstur i Ushuaia i Sør-Argentina. De skal blant annet ha besøkt en søppelfylling hvor de kan ha blitt eksponert for smittebærende gnagere – før de gikk om bord på MV Hondius.

– Minner litt om ebola

Spurkland sier det finnes flere faktorer som kan avgjøre hvor dødelig sykdommen er.

– Alvorlighetsgraden minner litt om ebola. Mennesker som dør av Hantavirus dør gjerne av en kraftig lungebetennelse med betennelse også i hjertet. Man kan også få blødningsfeber der hele koagulasjonssystemet kollapser. Det finnes ikke behandling, bare støttebehandling.

– Det handler sannsynligvis også om hvordan du blir smittet. Hvis du puster inn støv med virus er det atskillig farligere, fordi det går rett i lungene der viruset smitter de små blodkarene. Den andre faktoren er mengde, hvor mye virus har du blitt eksponert for? Hvor stor dose må kroppen håndtere? Hvis man har blitt utsatt for en mindre mengde virus er sykdommen trolig mindre dødelig, sier Spurkland.

Jobber med smittesporing

Opprinnelig var det rundt 150 mennesker om bord på «MV Hondius» da skipet forlot Argentina.

WHO har advart om at smitte kan oppstå i flere land, fordi passasjerer har gått av båten forskjellige steder. Kontaktsporing pågår nå i flere land, både i Europa og Afrika.

Lørdag klokken 18.30 sendte WHO ut en pressemelding om at alle passasjerer på det hantavirus-rammede skipet må anses som «høyrisiko-kontakter».

– Når passasjerer og besetningsmedlemmer forlater skipet, må de overvåkes og følges opp i en periode på 42 dager, skriver Maria Van Kerkhove, som er direktør for pandemiberedskap i WHO.