16 hours ago
5
Det siste året har prisene på matvarer i Norge steget uvanlig mye.
Prisene for mat og alkoholfrie drikkevarer var 5,9 prosent høyere i juli, enn året før, ifølge SSB.
For å gjøre dette litt mer konkret, kan vi se på SSBs uformelle tacoindeks. Den viser hvor mye en vanlig, norsk fredagstaco koster.
Indeksen tar utgangspunkt i matvarepriser fra 2015. Da kostet en tacomiddag 161 kroner.
Med prisutviklingen som har vært, steg tacoprisen til 229 kroner i juli i fjor. I år kostet den nesten 238 kroner.
– Betalt direkte av matvaregigantene
Under TV 2s partilederdebatt, da de måtte svare enten ja eller nei, var alle enige i at matvaregigantene har for mye makt. TV 2 har spurt hva de vil gjøre med det.
Kristelig Folkeparti (KrF)
Finanspolitisk talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, mener det er nødvendig å se nærmere på konkurransen i alle leddene i dagligvarebransjen.
– KrF vil fjerne momsen på frukt og grønnsaker for å gjøre disse varene billigere, sier Ropstad.
KrF vil også styrke ansvaret til konkurransetilsynet og dagligvaretilsynet, og vurdere strengere konkurranselovgivning
I tillegg vil KrF ha større konkurranse i grossistleddet og sikre mer åpenhet.
En grossist er en virksomhet som driver videresalg av varer.
Norges største grossister eies også av de største dagligvarekjedene: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. Les deres kommentar lenger ned.
Venstre
Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo mener det er nærmest umulig for nye aktører å etablere seg i dagligvaremarkedet i Norge.
Det mener han forbrukerne betaler for.
– Å late som dette systemet fungerer er å svikte forbrukerne. Venstre har derfor foreslått å åpne grossistleddet og sikre rettferdig tilgang til varer for alle aktører, sier Bjørlo.
Venstre har også foreslått å fjerne momsen på frukt og grønt.
Rødt
Partileder Marie Sneve Martinussen går hardt ut:
– I dag har dagligvaregigantene balletak på bønder, kunder og konkurrenter, sier hun.
For å løsne opp dette grepet mener Martinussen at grossist-tjenester må fordeles på flere aktører.
– Politikere har gjort dette før og det er derfor vi i dag kan få Telenor-dekning til Talkmore-priser, sier hun.
Senterpartiet (Sp)
Geir Pollestad, som også er medlem av finanskomiteen på Stortinget, mener det er for dårlig konkurranse på dagligvaremarkedet.
Det mener han fører til for høye matpriser.
– Vi vil legge til rette for at utfordrere kan ha en sjans til å komme seg opp og fram. Da ønsker vi en regulering av innkjøpsbetingelser, sier Pollestad.
Han vil også ha mer åpenhet om prisene på enkelte varer, som for eksempel melk.
– Forbrukeren må få vite hva en bonde får betalt for en liter melk og hva det koster i butikken, sier Pollestad.
Sosialistisk Venstreparti (SV)
Lars Haltbrekken, SVs nestleder, mener matprisene øker fordi de største aktørene er for mektige. Han foreslår kraftige tiltak for grossistene.
– Kjedene bør tvinges til å kvitte seg med grossistleddet. Det vil redusere den totale dominansen som de tre største aktørene har, sier Haltbrekken.
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Partileder Arild Hermstad ønsker å bryte opp de tre store dagligvarekjedene.
– Det er helt nødvendig å bryte opp de største dagligvarekjedene. Norge trenger en mye mer mangfoldig og rikholdig dagligvarebransje, der de små aktørene lettere slipper til, sier Hermstad.
Han vil heller ikke at de store kjedene også har de største grossistene og egne produsenter.
Høyre
Nikolai Astrup forteller at Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å sikre god konkurranse og åpenhet i verdikjeden for mat.
– Blant annet å lette på importvernet og reformere landbrukspolitikken, sier Astrup.
Fremskrittspartiet (Frp)
Nestleder Hans Andreas Limi mener matprisene kunne vært lavere, dersom konkurransen var sterkere. Men Frp vil ikke regulere bransjen.
– Løsningen på maktkonsentrasjon i dagligvaresektoren er flere konkurrenter, ikke flere regler. Vi vil derfor fjerne handelshindre og høye tollsatser som holder utenlandske aktører unna det norske markedet, sier Astrup.
Arbeiderpartiet (Ap)
– Prisøkningen på mat vi har sett den senere tiden er uakseptabel, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Myrseth tror nordmenn betaler mer for mat enn de må.
– Få og store aktører, omfattende etableringshindringer og høye priser tyder på at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god nok, sier hun.
Hun ramser opp noen grep regjeringen har tatt:
– Vi har blant annet styrket Konkurransetilsynet med mer penger og nye verktøy. Vi har fjernet muligheten til å hindre konkurrerende matbutikker i å etablere seg i lokaler som ble solgt, sier Myrseth.
I fjor ble markedsetterforskning vedtatt i Stortinget, som ga Konkurransetilsynet et nytt verktøy.
Næringsministeren sier at de også jobber med nye tiltak.
Dette sier kjedene
Dagligvarekjedene er forelagt kritikken fra partiene. Coop er åpen for å diskutere viktige dagligvarespørsmål.
– Felles for de aller fleste av utspillene og forslagene er mangel på dokumentasjon eller at de ser bort fra resultatene fra undersøkelsene og utredningene regjeringen har gjennomført de siste årene, sier Knut Lutnæs.
Han er seniorrådgiver kommunikasjon og myndighetskontakt i Coop. Lutnæs mener KrF er på riktig spor når de vil se på konkurransen i alle ledd i bransjen.
– Forslag om å eksempelvis skille ut grossistleddet, vil kun gi dyrere varer og svekkelse av matvareforsyningen i krise- og beredskapssituasjoner, sier Lutnæs.
Kårstein Eidem Løvaas, leder for næringspolitikk i Reitan Retail, sier han heier på best mulig konkurranse.
– Vi driver Rema 1000 i Danmark på nøyaktig samme måte som i Norge. Der har vi lyktes i en enda skarpere konkurranse enn det er i Norge. En stor forskjell er at der er det betydelig mer konkurranse på leverandørleddet, sier Eidem Løvaas.
Norgesgruppen viser til Virke. Bransjedirektør for dagligvare, Bendik Solum Whist, sier at konkurransen mellom kjedene er knallhard.
– For hver 100-lapp vi handler for, sitter eieren igjen med to-tre kroner i overskudd. Marginene er altså lave og kundene har stor valgfrihet, sier Whist.
English (US) ·