Har snudd blodrøde tall - Oslo med milliardoverskudd

Etter å ha posert dystre og alvorstynget i en serie saker om kutt og krise de siste par årene, koster de på seg et smil.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og finansbyråd Hallstein Bjercke (V) legger torsdag fram et regnskap i solid pluss.

Netto driftsresultat er nesten 3 milliarder kroner. Overskuddet er på 1,2 milliarder.

– Dette viser at vi har lykkes med å snu underskudd til overskudd og få Oslo kommunes økonomi tilbake i balanse, sier Eirik Lae Solberg.

– Det er et viktig steg på veien mot å ruste Oslo for framtida og sørge for at de tjenestene vi leverer til innbyggerne er bærekraftige, sier han.

Arbeiderpartiet mener tallene viser at Oslo har langt bedre råd enn byrådet gir intrykk av.

– Takket være Høyre sultefores Osloskolen, barnevernet kutter stillinger, og våre eldre blir mer ensomme når tilbudene deres kuttes, sier gruppeleder Marthe Scharning Lund.

– Tallene er krystallklare: Høyre kutter velferden Oslofolks fordi de vil, ikke fordi de må, sier hun.

Asker og Bærum

Pengemangelen i Kommune-Norge har mange steder gitt kraftige nedskjæringer i tilbudet til folk. I flere store kommuner er det nå forsiktig optimisme.

I Bærum er driftsresultatet 907 millioner. Det tilsvarer hele 6 prosent av inntektene.

– Vi ligger nå foran skjema i omstillingsarbeidet, sier kommunedirektør Torge Railo.

I nabokommunen Asker er resultatet 331 millioner kroner.

– Vi begynner å gjenvinne det økonomiske handlingsrommet, sier ordfører Lene Conradi (H).

Bergen og Stavanger

Bergen har snudd et underskudd på 715 millioner kroner til et overskudd på 163 millioner.

– Hele kommunen har gjort en kjempejobb, selv om vi ikke er i mål ennå, sier finansbyråd Eirik Tenfjord (H).

Stavanger lå an til å 349 millioner i minus på vårparten. Etter blant annet å ha innført midlertidig investerings- og ansettelsesstopp endte kommunen opp med et overforbruk på «bare» 89 millioner.

- Det har vært tøffe prioriteringer og knallhardt for organisasjonen å stå i det, sier ordfører Tormod Losnedal (H).

– Men jeg er stolt over kommunen vår, som har klart å levere et slikt resultat med det utgangspunktet vi hadde, sier han.

NRK har tidligere omtalt at Fredrikstad snudde 100 millioner i minus til 229 millioner i pluss.

Hardt prøvede bydeler

I hovedstaden kan byrådets leder og nestleder konstatere at hestekuren de skrev ut høsten 2024 har begynt å virke.

Da varslet de store kutt i budsjettene de neste årene, med 2026 som det tøffeste.

Før jul ble årets budsjett kuttet med en milliard, halvparten i allerede hardt prøvede bydeler.

Flere steder er det skåret ned i hjemmetjenesten, fritidsklubber har fått kortere åpningstid, mens ansatte innen forebygging har forsvunnet.

– Gjør en kjempejobb

Også i Oslo får de som jobber i kommunen skryt.

– Både ansatte og ledere gjør nå en kjempejobb med å omstille kommunen og få kostnadsnivået ned på det inntektsnivået kommer til å være i framtida, sier Hallstein Bjercke.

Den viktigste grunnen til det gode resultatet er nemlig denne:

De fleste delene av kommunen brukte mindre penger enn de fikk fra bystyret. Det gjelder blant annet ni av 15 bydeler.

Dermed har de penger å sette av til i år.

– Vi ser at 2026 blir et tøft år. Men dette gjør at vi kan gjennomføre omstillingen uten at det får for tøffe konsekvenser for ansatte og tjenestene for folk, sier Bjercke.

Ropt ulv ulv?

Men har byrådet rot ulv ulv? Betyr milliardoverskuddet at Oslo har kuttet for mye og at noen av nedskjæringene kan avlyses?

– Kuttene i 2026 må vi gjennomføre. Vi må stå gjennom denne omstillingen hvis vi skal klare å få økonomien i Oslo kommune tilbake i balanse over tid.

– Men det betyr at vi kan gjøre det på en litt mykere og mer skånsom måte, og at skoler, barnehager og sykehjem ikke vil merke konsekvensene like hardt, hevder Hallstein Bjercke.

Også Oslos inntekter ble noe høyere enn antatt. Det gjelder både skatteinntektene – som sviktet med nær 3 milliarder året før – og overføringene fra staten.

En kuriositet er at 200 millioner kroner er erstatning til Oslo kommune som skogeier fordi Østmarka er blitt nasjonalpark.

Kan brukes fritt

Overskuddet på 1,2 milliarder kroner er penger Oslo kan bruke fritt.

I tillegg kommer ekstrapengene fra budsjettforliket på Stortinget, som byrådet nektet å bruke før jul.

Byrådet har nå regnet seg fram til at disse utgjør 545 millioner kroner.

Hvordan byrådet har tenkt å bruke pengene, vil finansbyråden komme tilbake til i revidert Oslo-budsjett i mai.

Ikke noe gavedryss

Men noe gavedryss kan ikke byens befolkning vente seg.

– Vi må ikke nå tro at vi er ferdig med omstillingen, men vi ser lyset i tunnelen.

– Det ville vært veldig uklokt å gå tilbake til det det rødgrønne byrådet gjorde, å bruke engangsinntekter til å finansiere varige driftskostnader.

– Er det da slik at ingen av disse pengene vil gå til gode formål og til å bedre tjenestene?

– Det kommer de til å bli, men totaliteten i dette må gå opp. Vi må sikre at økonomien er i varig balanse og at dette ikke var et lykkelig engangstreff.

– Men hvis noe av pengene skal brukes, hva skal de gå til?

– Det blågrønne byrådet er opptatt av barn og unge. Vi er opptatt av å satse på skolen. Vi er opptatt av at ungene våre skal ha en trygg oppvekst. Vi er opptatt av å skape en grønn by.

– De politiske prioriteringene til byrådet står fast i gode tider og dårlige tider, sier finansbyråd Hallstein Bjercke.

– Dramatiske velferdskutt

Arbeiderpartiet krever at byrådet bruker penger på å stoppe det de kaller de mest dramatiske velferdskuttene i Oslos nyere historie.

– De sitter på et massivt overskudd, og over en halv milliard fra regjeringen som de nekter å bruke. Det er iskald Høyre-politikk, sier Marthe Scharning Lund.