Har Sørlandsbanen en framtid?

I den offentlige debatten nevnes til og med muligheten for å redusere eller avvikle persontrafikken. Å bytte operatør fra Go-Ahead til Vy vil neppe løse hovedproblemet. Det ligger i infrastrukturen.

Sørlandsbanen er preget av krappe kurver, bratte stigninger og en trasé som i stor grad følger terrenget slik det ble planlagt for snart hundre år siden. Dette begrenser både hastighet, kapasitet og regularitet. Skal banen bli et reelt alternativ til bil og fly, må det mer grunnleggende grep til.

Et slikt grep er den såkalte «Genistreken» – en ny, mer direkte jernbanetrasé som kan korte ned reisetiden betydelig. Kostnadsanslagene har ligget på flere titalls milliarder kroner. Det er mye penger, men i en nasjonal sammenheng ikke uoverkommelig – særlig sett opp mot de samlede investeringene i transportinfrastruktur som allerede planlegges.

Til sammenligning har Sverige de siste årene vist en helt annen gjennomføringsevne. Botniabanan på 190 kilometer ble åpnet i 2010, og byggingen av Norrbotniabanan er godt i gang. Samlet utgjør dette flere hundre kilometer ny jernbane i løpet av relativt få år. Det viser at det er mulig å tenke langsiktig og handle deretter.

Samtidig er konkurransen om samferdselsmidlene i Norge hard. Store prosjekter i og rundt Oslo konkurrerer med tiltak i resten av landet. Skal vi prioritere ny jernbanetunnel for pendlere i hovedstadsområdet, utbygging av E39 over fjordene, eller prosjekter som Stad skipstunnel? I denne kampen ser Sørlandsbanen foreløpig ut til å tape. Den er knapt nevnt i de nyeste utredningene.

Det er urovekkende. For Sørlandet trenger en moderne transportinfrastruktur – både vei og jernbane. Uten det svekkes regionens attraktivitet for næringsliv, bosetting og klimavennlig mobilitet.

Derfor må Sørlandsbanen løftes tydeligere inn i de nasjonale prioriteringene. Første steg er å erkjenne problemet: Dagens bane holder ikke mål. Neste steg er å utrede og prioritere løsninger som faktisk monner – enten det er Genistreken eller andre større oppgraderinger.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å investere i Sørlandsbanen. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.