Vår tids aller største tidstyv – mobiltelefonen med et uendelig og umettelig tilbud av stimuli – utfordres av en trendy metode for å få ned skjermtiden.
– Oi, det var rart. Det her blir vanskelig, tror jeg!
16-åringen Aksel Craig skal det neste døgnet teste en metode for å få ned skjermtiden.
To av tre nordmenn sier de bruker for mye tid på skjerm, det viser tall fra Medietilsynet i 2024.
Og stadig dukker det opp nye metoder på blant annet TikTok om hvordan man kan få ned skjermtiden.
- Dumb phone: Kjøp en dummere mobil. Altså en mobil uten apper, som Nokia.
- Tidsgrense: Få varsel når du når dagens grense for mobilbruk.
- Og til slutt «svart/hvitt-modus»: En funksjon som gjør at hele mobiltelefonen din blir fargeløs.
På sosiale medier forteller flere om hvordan den siste metoden, svart/hvitt-modus, hjelper for å få skjermtiden betraktelig ned.
Drammenserne Aksel, Katarina og Nadine skal prøve metoden. Sistnevnte er mor og datter. De skal ikke jobbe aktivt for å få skjermtiden ned, men kun ha telefonen i svart/hvitt, og bruke telefonen så mye som de selv kribler etter.
– Jeg bruker mest tid på Instagram og TikTok. Å scrolle og se på videoer.
– Jeg jobber jo med sosiale medier, og er derfor mye på mobilen. Men det blir jo noen ekstra timer på kvelden med scrolling.
– Jeg har egentlig på sånn skjermtid på TikTok, sånn at jeg bare kan være på appen i en time. Men det har jeg brutt hver dag.
Det neste døgnet skal de tre teste metoden.
Men først som sist: Hvordan eller hvorfor kan det å fjerne farger være en effektiv metode? Mens vi venter på metodens dom, snakker NRK med en ekspert på området.
«I mørket er alle katter grå»
– Kort fortalt ser vi farger ut ifra hvor mye lys det er ute. Når det er dag, ser vi verden i sterke, tydelige farger. Hjernen vår trenger ikke å jobbe hardt for å forstå omgivelsene våre.
Kine Angelo, som jobber med arkitektur på NTNU, har forsket mye på lys og farger. Hun forteller at når det er natt, blir farger og former vanskelige å tolke. Dette skjer fordi det er lite lys ute.
På den måten kobler hjernen vår lite farger, opp til lite lys. Lite lys, kveld og natt er ikke så attraktivt for oss mennesker. Og vi blir mer slitne på kvelden fordi hjernen vår må jobbe hardere for å tolke ting.
– Så derfor er det slik at når du slår av fargene på mobilen, så tenker hjernen vår: Oi, her er det lite lys. Her er det liksom litt sånn ... litt sånn kjedelig. Og vi mister interessen.
Hvordan vi tolker farger
Øynene våre har tapper og staver, som er de som fanger opp lyset. Øyet fanger opp lyset, og eventuelt oversetter det til forskjellige farger og nyanser.
Vi har tre typer syn (enkelt forklart):
- Fotopisk
- Skotopisk
- Mesopisk
Fotopisk syn
Når vi har masse lys, aktiverer det tappene våre godt. Det er da vi ser farger. Jo mer godt lys vi har, desto sterkere blir fargeopplevelsen vår.
Vårt fotopiske syn aktiveres på dagen. Vi ser farger veldig tydelig.
Skotopisk syn
Når kvelden kommer, har vi veldig lite lys. Da ser vi med det som heter skotopisk syn, også kalt mørkesyn eller nattsyn. Da er det såpass lite lys at tappene ikke aktiviseres. Men stavene aktiviserer, og da er det gråskalaen vi i hovedsak ser.
Mesopisk syn
Når belysningen ligger i et mellomsjikte mellom sterkt lys og svært svakt lys. Da aktiveres både tappene og stavene. Fargeintensiteten ned, men vi kan se noe farge. Hjernen må jobbe mye for å tolke.
Hvorfor scroller vi?
– Det er ikke teksten som alltid drar oppmerksomheten, det er jo det der fargespillet som vi egentlig klikker og scroller fort igjennom. Det er det som er spennende, sier Angelo.
Hun forteller at dette bunner i hvordan farger fungerer i naturen. Alle arter har utvikla sine farger ut ifra sine omgivelser, fra hvorvidt de skal synes eller kamufleres.
Bakgrunn og objekt er derfor veldig viktig å tenke på.
Bjørner
– La oss si en bjørn som bor på Svalbard, han er hvit fordi han skal blande seg inn i sine omgivelser. Mens lignende art, bjørn i en skog, har en annen farge for å blande seg inn.
Bær
– Små bær har veldig ofte farger som er i stor kontrast til alt det grønne rundt. Ofte er de kanskje i kontrast. Røde bær vises jo veldig mye, fordi de har en sterk fargekontrast. Og de trenger å vises, ellers er det ingen som spiser dem og sprer dem videre.
Fugler
– Noen fugler, spesielt hannfugler, har mye sterkere farger enn hunnfuglen, fordi den trenger å tiltrekke seg en make for å føre arten videre. Mens maken har gjerne litt mer kamuflerende farger. For de skal jo ligge og ruge og ikke bli sett og spist av andre.
Deretter har vi mennesker videreført hvordan disse fargene står i kontrast til hverandre og fungerer på oss.
– Det har vi brukt i måten vi har utviklet skilt, for eksempel. Små skilt i trafikken har veldig sterke kontraster for å kunne bli sett mot alt det andre som skjer mot hus og natur. Hvor mye eller hvor lite skal det ses? Det velger vi i fargen vi bruker.
Og dette premisset har blitt implementert i telefonen vår.
Telefonen tiltrekker oss med sine kalkulerte, sexy farger.
– Ikoner er bygd opp gjennom fargekoding. Alle kjemper jo om vår oppmerksomhet, sant? Så de har vært veldig nøye med fargevalgene, sier Angelo.
Når du skal slå opp Facebook, er det ikonet du leter etter. Tar du vekk fargene, må du lete etter formen og på en måte tolke det litt vanskeligere.
– Vi mister veldig mye informasjon uten farger.
Angelo forteller at hvilke farger som brukes i de ulike appene, også er nøye uttenkt. Bank-apper har gjerne fargetoner vi forbinder med tillit og stabilitet, da gjerne i blåtoner.
Mens varslingsikonene på appene, som tapte anrop, er røde for å vise at noe haster.
Dette fargespillet på telefonen vår er skapt for at vi skal kunne tolke informasjon fortere, og samtidig fenge oss til å bli i telefonverdenen.
– Så hvis du vil få ned skjermtiden din, høres det ut som en smart strategi å fjerne farger, sier Angelo.
Slik gikk eksperimentet
Tilbake til eksperimentet, har Aksel, Katarina og Nadine hatt telefonen på sort/hvitt-modus i ett døgn.
De forsøkte ikke å aktivt få ned skjermtiden dette døgnet. De brukte telefonen som vanlig, ut ifra hvor fristende telefonen var. På den måten kunne vi se om de manglende fargene hadde noen innvirkning.
Hvordan gikk det?
Aksel Craig:
– Det har vært krevende, det ble kjedeligere å scrolle. Og jeg følte ikke at jeg klarte å holde fokuset like lenge, sier Aksel.
I går hadde Aksel fire timer i skjermtid. Ønsket hans er å være nede i to timer.
Han tar opp telefonen, og sjekker skjermtiden.
– To timer og åtte minutter! Det funka, smiler han.
Katarina Jensen:
– Jeg merket fort at skjermtiden gikk betraktelig ned, for du gidder jo ikke å sitte og scrolle.
Katarina kunne kjenne små abstinenser av å sjekke telefonen, men gikk fort ut igjen av den fargeløse skjermen.
Fra en skjermtid på 3 timer og 46 minutter, gikk hun ned til 2 timer og 39 minutter.
– Det ble en TV-kveld hvor vi snakka mer sammen, uten telefon. Det var jo ganske hyggelig, sier Katarina.
Nadine Jensen:
– Det har gått greit synes jeg!
Nadine synes mobilen ble kjedelig, og frista rett og slett ikke. Derfor gikk skjermtiden naturlig nok også ned.
Fra 3 timer og 39 minutter, til 2 timer og 38 minutter. Altså en time mindre enn dagen før.
– Vil du fortsette med denne metoden?
– Ja, kanskje. For det var egentlig litt gøy også å ha telefonen i svart/hvitt. Den så jo litt elegant ut, ler Nadine.
Aksel, Katarina og Nadine tar av sort/hvitt moduset.
Og app-ikonene lokker dem inn igjen med sine glossy, skinnende farger.
Prosentvis gikk skjermtiden deres ned:
- Aksel: 47 prosent
- Katarina: 30 prosent
- Nadine: 28 prosent
Men metodens frukter, frister likevel ikke Aksel nok.
Han skrur endelig på fargene igjen, og appene smiler vennlig tilbake. Sultne etter å hekte han inn igjen. «Deilig», puster Aksel letta ut.
– Med tanke på at metoden funka, vil du bruke den?
– Nei, jeg tror det er siste gang jeg bruker sort og hvitt-skjerm, sier Aksel som syntes det var dørkende kjedelig med et fargeløst mobildøgn.
Har du mer skjermtid enn du ønsker?🤳
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Publisert 12.12.2025, kl. 12.59
English (US)