Har vi egentlig tid til barna våre?

DEBATT: Har vi egentlig tid til det som er virkelig viktig i livet vårt? Har vi tid til barna våre?

Jobbe jobbe jobbe. Produsere. Sjonglere. Prestere. Ikke produktiv nok sier du? Ingen problem. Jeg låner bare de 20 prosentene med overskudd jeg skulle hatt til barna. Foto: Shutterstock

Har noen tid nok?

Satt på spissen så blir barn i dag født på sykehus der de ansatte ofte ikke får nok tid eller har nok ressurser til å følge de nybakte foreldrene godt nok opp. Man blir sendt hjem til sin lille tue og prøver etter beste evne å ta vare på barnet.

Noen får god hjelp fra helsestasjonen, andre ikke. Noen har barselgruppe og venner. Andre familie. Noen har alt. Andre har ingen. Noen tyr til hjelp og råd fra det kloke nettet. Eller det ukloke. Noen bruker Helsenorge, andre bruker Tiktok. Noen får seg en app for å spore barna, mens andre bruker intuisjonen. Svært få bruker svigermor.

Jobben får overskuddet

Satt på spissen så har vi ikke tid til disse barna. Vi skal jobbe. Begge to. Helst 100 prosent. Vi skal holde oss i form. Realisere oss selv. Både holde hjemmet ryddig, og samboer glad. Og for å få tid til alt dette, må vi tidvis la skjermen underholde barna. Sterke farger og raske sceneskift. God barnevakt. Bra tidsfordriv.

Også for oss selv når vi ikke orker å tenke. Trenger å slappe av. Bedre å ligge på sofaen å se på tv og mobil samtidig. Sjekke VG for sjuende gang. Enklere enn å lese bok. Og når vi er ferdig med det, så sender vi ungene i barnehagen. Til slitne ikke-verdsatte ansatte som gidder å leke med ungene våre. Som sjonglerer seks små barn alene for «Berit» er syk og de får ikke vikar før de får sykerefusjon fra Nav, om 16 dager.

Så haster vi videre til jobb. Jobbe jobbe jobbe. Produsere. Sjonglere. Prestere. Levere. Ikke produktiv nok sier du? Mer effektiv? Ingen problem. Jeg låner bare de 20 prosentene med overskudd jeg skulle hatt til barna.

Har skolen tid til eleven?

Haster tilbake til barnehagen for å hente trøtte barn. De viser alle følelser når du henter. Ligger på bakken. Skriker. Prøv å holde maska! Prøv å ikke vis skam! Smil når den ansatte fra den andre avdelingen sier «han har hatt en fin dag», mens du innerst inne vet de ikke har hatt god nok tid til barnet ditt.

Videre til butikken for å handle inn dagens middag. Tilbud på Grandiosa. Billigere enn ekte mat. Raskere også. Det får gå i dag, tenker vi med et snev av dårlig samvittighet. Noen av oss får også unger hjem fra skolen. Noen til fots. Med mobilen i hånda. Ikke pinne. Andre på sykkel. Mens flere står to og to tett sammen kjørende på elsparkesykkel. Uten hjelm.

Noen barn går hjemover med en følelse av å bli sett i løpet av skolehverdagen. Noen er glad for å ikke ha blitt sett. Noen skulle ønske de hadde blitt sett enda mer. Men tiden strekker ikke til på skolen. Lærer må undervise. Og snakke. Og kjefte. Og se. Og høre. Og svare. Både barn og foreldre. De må i møter. Og planlegge. Og grine. Og trekke pusten. Mens de prøver å huske på hvorfor de ønsket å bli lærere.

Herlig med skjerm som barnevakt!

Hjemme er grandisen i ovnen. Middag på farten. Vi får ta den gode samlingen og samtalen rundt bordet en annen dag. Når vi har bedre tid. Kanskje. Ungene skal aktiviseres. Kjøres. Serves. Realiseres. Heldigvis er det mange som også bare vil være hjemme. Spille. Game. Se på mobil. Snappe. Skrolle. Forsvinne inn i en annen verden. Slippe å tenke på virkeligheten. Bruke tid på å skape seg sin ekte identitet på sosiale medier, istedenfor ekte møter i den virkelige verden.

Det passer bra for oss foreldre! For vi må rydde. Vaske. Organisere. Planlegge. Kjøre. Kjøpe. Bekymre oss. Det å være til stede her og nå får vi ta når vi har bedre tid og overskudd. Vi har ting vi må ordne.

Heldigvis er det ikke lenge til vi blir gamle og kan slappe av! Leve det gode liv. Endelig. Hvis pensjonen er god nok og gamlehjemmet har plass. Da kan vi sitte der og mimre over livet som kom og gikk. Tuen vi satt på, jobben man ga overskuddet til, årene vi hastet oss gjennom. Heldigvis husker vi noen av snuttene som vi så på Instagram- reels. Så vi kan mimre om dem.

Satt på spissen.