Helse Vest ønsker ikke ukritisk å rasere kreftbehandling

KRONIKK: Gjennom flere kronikker og artikler den siste tiden i Stavanger Aftenblad kan leserne få inntrykk av at Helse Vest RHF ukritisk ønsker å rasere et godt fungerende tilbud innen gynekologisk kreft i Helse Stavanger. Det stemmer ikke.

Det er usikkerhet og uenighet om operasjoner for gynekologisk kreft på sikt bør sentraliseres til Helse Bergen, skriver Inger Cathrine Bryne og Bjørn Egil Vikse, i Helse Vest.

Sammen med alle sykehusene utreder Helse Vest hvordan tilbudet til kvinner med gynekologisk kreft i regionen kan styrkes.

Behandling av pasienter med gynekologisk kreft har i en årrekke vært gjennomført i et tett samarbeid mellom helseforetakene i Helse Vest. Helse Bergen har det regionale ansvaret, men både Helse Bergen og Helse Stavanger har dyktige fagmiljø. Pasienter med gynekologisk kreft blir normalt utredet ved sykehusene i Førde, Haugesund, Bergen og Stavanger. Så opereres de ved et kirurgisk senter, som er spesialister på den aktuelle kreftformen. De får senere oppfølging med medikamentell kreftbehandling (cellegift etc.) og strålebehandling, i all hovedsak ved det lokale sykehuset.

Vi har ikke sentralisert

Pasientforløpene strekker seg ofte over flere år. Behandlingen blir styrt og utført av spesialister på gynekologisk kreft. For kvinner fra Sør-Rogaland er tilbudet ved Stavanger universitetssjukehus. For kvinner fra Nord-Rogaland og Vestland er tilbudet i et tett samarbeid mellom Haukeland universitetssjukehus og det lokale sykehuset. Helse Vest er eneste region som ikke har valgt å sentralisere operasjonene til ett senter.

Krefttypene det er snakk om er mindre vanlige enn mange andre kreftformer. I 2025 ble det for eksempel diagnostisert om lag 140 pasienter med livmorkreft og 120 pasienter med eggstokkreft i hele Helse Vest. Dette er lavere tall enn for andre kreftformer som brystkreft (rundt 1000), tykk- og endetarmskreft (rundt 900) og prostatakreft (rundt 900). Antall årlige operasjoner for livmorkreft har de siste årene vært rundt 33 i Helse Stavanger og 86 i Helse Bergen. For eggstokkreft har antall operasjoner vært om lag 24 i Helse Stavanger og 62 i Helse Bergen.

Det er to viktige forhold som gjorde at Helse Vest RHF, sammen med helseforetakene i regionen, i 2025 besluttet å gå gjennom behandlingstilbudet for gynekologisk kreft.

Helse Bergen hadde i en periode i 2024 mistet mange overleger, som var spesialister innen gynekologisk kreft. Da var det svært viktig at fagmiljøet i Helse Stavanger hadde kapasitet, kompetanse og kunne overta viktige oppgaver de første månedene.

Tilbudet er sårbart

Kreftregisteret viser flere år på rad at kvinner med eggstokkreft i Helse Vest har lavere 5-års overlevelse enn resten av landet. Forskjellen er ikke statistisk signifikant, men har vedvart. Fagmiljøene har over tid forsøkt å finne forklaring på forskjellen, uten at man har klart det. Ulikheten er heller ikke redusert.

For å gjøre en best mulig vurdering av hvordan tilbudet i vår region kan styrkes, besluttet Helse Vest RHF, sammen med helseforetakene, å gjøre vurderingen i to trinn. Først få en ekstern vurdering, så gjennomføre et regionalt prosjekt.

Den eksterne vurderingen ble gjort av tre fageksperter på gynekologisk kreftkirurgi fra Sverige og Danmark, som selv har ansvar for tilbudet i regioner på samme størrelse som vår. Ekspertene ga en svært sterk anbefaling om at all gynekologisk kreftkirurgi på sikt bør samles ved ett senter i regionen, i Helse Bergen. Dette begrunnes i at det regionale tilbudet er sårbart, og at antall pasienter som hvert år trenger operasjon for gynekologisk kreft er for lavt til å opprettholde tilbudet ved to sentre. Ekspertene støtter at utredning, medikamentell og lindrende behandling gis nærmest hjemmet til pasienten. De gir en rekke råd for hvordan det regionale samarbeidet bør styrkes.

Ulike syn

Etter fagfellevurderingen ble ferdig, startet et regionalt prosjekt med fagpersoner i alle helseforetakene i regionen, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter. Mandatet var å gå gjennom tilbudet og foreslå tiltak som, på kort og lang sikt, styrker den gynekologiske kreftbehandlingen. Rapporten fra prosjektet beskriver styrker med dagens tilbud, men også noen sårbarheter. Prosjektgruppen har vært enige om de fleste anbefalingene fra fagfellevurderingen. Mange av tiltakene innebærer sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom helseforetakene.

Det er usikkerhet og uenighet om operasjoner for gynekologisk kreft på sikt bør sentraliseres til Helse Bergen. Det er gode faglige argumenter for at dette gjør tilbudet mer solid og gir høyere kvalitet. Men det er også gode argumenter for at dette ikke gir høyere kvalitet, men snarere høyere risiko. Dette er en dypt faglig diskusjon, der fagmiljøene både i regionen og nasjonalt har ulike syn. Uavhengig av konklusjonen, vil fremdeles medikamentell kreftbehandling og største delen av pasientforløpet gis lokalt.

Helseforetakene inviteres nå til å komme med innspill til rapporten. Administrasjonen i Helse Vest RHF vil legge fram en innstilling til styret i Helse Vest RHF i oktober.