2 hours ago
2
Helse og beredskap er det hittil siste området som viser at EØS-avtalen ikke godt nok ivaretar Norges interesser.
Hvis noen var i tvil, ble det forhåpentligvis under pandemien klart at Norge er helt avhengig av et godt, nært og svært tett forhold til EU. Den gang fikk vi gjennom god hjelp av vår nabo Sverige, tilgang på livsviktige vaksiner fra unionen.
Nå forhandler Norge om medlemskap i EUs helseunion. Det er forhandlinger som ifølge helseminister Jan Christian Vestre «ikke er helt sånn rett frem», som han uttrykker det til Aftenposten.
Det er ikke så rart. Det er lett å forstå at EU først og fremst vil bruke tid og krefter på unionens egne medlemsland. Det er også mulig å ha sympati med eventuelle oppfatninger i Brussel om at Norge gjerne vil ha godene fra EU, men ikke forpliktelsene som et fullt medlemskap medfører.
EUs medlemsland er medlemmer av EUs helseunion. Norge står utenfor, selv om vi har EØS-avtalen. I de pågående forhandlingene skisseres følgende tre områder som de viktigste og vanskeligste: Hvor mye Norge skal betale for å bli med, hvorvidt Norge kan få en plass ved bordet der beslutningene tas og hvilke deler av EUs helseberedskap vi eventuelt kan bli med i.
Alle disse er svært viktige spørsmål. Jan Christian Vestre sier likevel at Norge ikke vil inngå en avtale for enhver pris.
Det må han nesten si, for ikke å måtte betale en for høy pris. Men det vil åpenbart være svært viktig for Norge å komme på innsiden av dette bokstavelig talt livsviktige samarbeidet.
At organisasjonen Nei til EU ikke ser det slik, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Leder Einar Frogner sier til Aftenposten at internasjonalt samarbeid på feltet er viktig, men at «Det er viktig at vi har kontrollen selv og kan bygge beredskapen selv, ut fra norske forhold. De er det norske politikere som kjenner, og ikke et byråkrati nede i Europa».
Slike slagord kan ikke ligge til grunn for norske beslutninger på et så viktig felt. Vår norske beredskap er helt avhengig av et svært nært forhold til EU. Og skulle det mot formodning ikke lykkes å bli medlem av EUs helseunion, vil det være et nytt, svært sterkt argument for fullt medlemskap i EU.
English (US)