Helsehjelpen til unge transpersoner svekkes

Fredag 19. april skulle brukerorganisasjonene (FRI, PKI, Skeiv Ungdom og Skeiv Verden) møte Helsedirektoratet for å gi innspill rundt et forslag om at kjønnsbekreftende behandling for barn og unge skulle defineres som utprøvende. Men kvelden før kunne vi lese i media at avgjørelsen allerede var tatt: Har stramma inn tilbud til transpersoner: – Behandler færre før de blir 18 år, NRK Trøndelag, lokale nyheter, TV og radio

Definisjonsendringen innebærer en innstramming i behandlingstilbudet til unge transpersoner, for – som Helsedirektoratet slår fast i den nasjonale veilederen: Utprøvende behandling skal som hovedregel tilbys gjennom kliniske studier.

Dette betyr i praksis at et behandlingstilbud som skulle desentraliseres, nå sentraliseres og gjøres mindre tilgjengelig for pasientgruppa og deres nærstående. Fagdirektørene uttaler at det vil være ønskelig at all medikamentell behandling i regi av NBTK barn og unge skal skje i rammene av en prospektiv studie. De ber Helsedirektoratet følge opp, og å gjøre det umulig å både tilby og motta kjønnsbekreftende behandling i primærhelsetjenesten.

De av oss som har barn med kjønnsinkongruens, vet selvsagt at det i dag ikke er mulig å få denne behandlingen i primærhelsetjenesten uansett. Men det var intensjonen i 2020. Et desentralisert, lettere tilgjengelig og bedre behandlingstilbud.

Å be Helsedirektoratet om å gå tilbake på egne intensjoner i retningslinjene, på et møte ingen av brukerorganisasjonene er invitert til, er uryddig.

Allerede da Dr. Esben Esther Pirelli Benestad ble fratatt retten til å praktisere som lege i 2023, begynte foreldre til transungdom å vurdere om de måtte flytte til Oslo, slik at barna deres kunne få hjelp på Helsestasjon for Kjønn og Seksualitet (HKS).

Nå er kapasiteten på HKS for lengst sprengt, fastleger tør ikke hjelpe i frykt for å miste lisensene sine, og med denne siste spikeren i kista fra fagdirektørene, er foreldre bekymret for hvilken hjelp deres transungdom faktisk vil få. Og ikke minst, hvilke krav vil stilles for å kunne få den utprøvende behandlingen. Vi vet allerede at nåløyet er trangt, og at mange oppsøker helsetilbudet med stor frykt for ikke å få den hjelpen de har behov for. Nåløyet vil nå med all sannsynlighet bli enda mindre. Og færre vil få nødvendig hjelp. Tanken her er at unge med utfordringer rundt kjønn skal få støtte av nye regionssentre, også der Riksen ikke ønsker å hjelpe. Men sentrene i seg selv er kraftig underfinansiert i forhold til alle oppgavene de skal løse. WHO har slått fast at kjønnsinkongruens ikke er en psykisk lidelse. Likevel virker det som om sjefen for den nasjonale behandlingstjenesten for barn og unge med kjønnsinkongruens i Norge, ønsker at transungdom skal lide seg gjennom årevis med feil pubertet og psykoterapi, i stedet for å få riktig behandling til riktig tid.

Vi ønsker et behandlingstilbud til unge transpersoner som er individualisert, kunnskapsbasert, og med tilgjengelig oppfølging av erfarne behandlere med relevant kunnskap, i tråd med internasjonale anbefalinger.

Rapporten fra UKOM, som brukes som grunnlag for fagdirektørenes avgjørelse, er kritisert både internasjonalt og nasjonalt, for eksempel av foreningen FRI.

Innstrammingen i behandlingstilbudet er nok et angrep på transpersoner og deres nærstående.

Når en gruppe i samfunnet blir utsatt for angrep, angår det oss alle. Vi vil ha et samfunn der alle kan leve gode, trygge liv som seg selv.

Barn og unge med kjønnsinkongruens og deres nærstående har rett til å bli hørt i avgjørelser som gjelder egne liv, og egen helse.

Vi er bekymret, og ber Helsedirektoratet om å snu.