Rundt rådhuset i Oslo finnes det flere hindringer. Men det verste er Grünerløkka, mener Torstein Lerhol og Morten Marius Skau.
De er kjent på sosiale medier for å spøke om utfordringene de møter i hverdagen.
Nå mener de alvor:
– Det kan være én jævla kant som ødelegger mine besøk rundt omkring.
Morten Marius Skau har lært seg å finne andre veier inn, men mener det er mulig å gjøre noe med å tilrettelegge mulighetene for alle.
Foto: Daniil Ryvænge / NRKInfluenser Morten Marius Skau er frustrert idet han skal inn i en butikk. En kant stopper ham. Nå er Skau lei av at det er ham i rullestol som alltid må tilpasse seg.
– Skal jeg være ærlig, burde vi sikkert klagd mer enn det vi gjør, sier Skau
Morten Marius Skau tar utfordringene med humor, men mener det skal være tilrettelagt for alle i utgangspunktet.
Foto: Daniil Ryvænge / NRK– En rampe hadde vært nedbetalt hvis bare tre personer med funksjonsnedsettelser drar innom og handler, mener Lerhol.
8 av 10 innganger i den ene bygningen på Grünerløkka var utilgjengelige for Morten Marius Skau og Torstein Lerhol.
Foto: Daniil Ryvænge / NRKOrdføreren: - Kan bli bedre
Med Torstein Lerhol som guide, får hun prøve rullestol for aller første gang i sitt liv.
«Oh shit, oh my god!» er hennes første reaksjon da hun ruller ned fra rådhuset.
- Se videoen i starten av saken!
- Dette var mer konsentrasjonskrevende enn bare å gå rundt. Men også veldig lærerikt, sier Lindboe til NRK.
Ordføreren er enig med at det finnes flere problemer i hovedstaten. - Det er ikke godt nok, mener ordføreren.
Foto: Daniil T. Ryvænge / NRKI løpet av én time blir også hun stoppet av flere hindringer i gatene rundt Oslo rådhus.
- Det kan absolutt bli bedre. Innen 2030 skal byen være ordentlig tilrettelagt for alle. Det er viktig. Det dreier seg om mulighet til å leve fullverdige liv, konkluderer hun.
Ordføreren har lovet å ta opp problematikken videre i strategien, og håper på at Oslo blir tilgjengelig for alle innen 2030.
Foto: Daniil T. Ryvænge / NRKViktig for ytringsfriheten
Å komme seg rundt handler ikke bare om å komme seg frem. Det handler også om muligheten til at alle kan delta, ifølge eksperter. Universell utforming er et viktig punkt for at det skal gjøres.
Forfatter Bjørn Hatterud mener det forhindrer ytringsfriheten til de som har funksjonsnedsettelser. Han har blant annet kritisert myndighetene for å ikke ta det nok på alvor.
Bjørn Hatterud
- Forfatter og kulturskribent
– Når folk ikke kommer inn på grunn av trapper, er det litt som å sette opp et «whites only-skilt», sier Hatterud, og forklarer at det er satt veldig på spissen.
– Veldig mange av de rommene som vi går i til daglig, enten det er butikker, møtelokaler, rom til organisasjoner, er ikke tilrettelagt for folk som har vanskelig for å gå, blinde, døve eller folk med nedsatt hørsel.
Han får støtte av Norsk Handikapforbund. Mange med funksjonsvariasjon er redd for å klage på manglende tilgjengelighet, ifølge rådgiver Johannes Kiese
– Vi får mange henvendelser om at det føles veldig vanskelig fordi man i møte med den enkelte saksbehandler blir sett på som den som er vanskelig og klager, sier han til NRK.
Johannes Kiese
- Politisk rådgiver
- Norges Handikapforbund
Viser til Barcelona
– Vi gidder ikke å irritere oss over det hele tiden. Vi venner oss til at vi ikke kommer inn overalt, sier Skau til NRK.
Lerhol og Skau mener det kan hjelpe byen generelt å få mer ramper og større rom. De trekker eksempler fra Barcelona som beste byen for dem å ferdes i.
Foto: Daniil Ryvænge / NRKHan og kompisen Lerhol mener Norge har mye å lære av andre.
– Vi har reist mye begge to, og det er fullt mulig å tilrettelegge for folk med funksjonsnedsettelser, sier Lerhol.
Han kommer med et tydelig eksempel:
– Det beste eksempelet er Barcelona. Der setter myndighetene tydelige krav til alle bygg og gir insentiver for tilrettelegging. Da blir resultatet veldig bra.
Morten Marius Skau viser til en enkel rampe foran en av butikkene på Grünerløkka.
Foto: Daniil Ryvænge / NRKPublisert 21.11.2025, kl. 11.24




















English (US)