Her i sør har vi mest tusta med symboltiltak som kan sammenlignes med omrokkering av dekkstolene på Titanic

Heldigvis kan vi klare det – hvis vi vil. Miljødirektoratet lanserte nylig en rapport som viser at det er fullt mulig å redusere utslippene av klimagasser med 60 prosent innen sju år. Nasjonalt hadde vi en nedgang på 4,7 prosent i perioden 2009 – 2022.

I nasjonal målestokk er Kristiansand en versting der utslippene av klimagasser økte med 13,7 prosent. Agder økte utslippene med to prosent i det samme tidsrommet, ifølge en oversikt presentert av NRK. Til sammenlikning kuttet nabofylket Rogaland 24 prosent, mens Vestfold og Telemark klarte 12 prosent. Vinneren er Oslo som trådte til med et kutt på imponerende 27 prosent. For å vise at man tar samfunnstrusler på alvor er det svært viktig at offentlige myndigheter går foran med virkningsfulle tiltak – slik det ble gjort under pandemien.

De store forskjellene skyldes i hovedsak at her i sør har vi så langt mest tusta med symboltiltak som best kan sammenlignes med omrokkering av dekkstolene på Titanic. Vi vet det er utilstrekkelig, men det gir oss en god følelse å sysle med harmløs kontordrift, rapportering og nettverkspleie – det som på stammespråket kalles skrivebordsmiljøvern.

I byer som lykkes med klimaarbeidet fortelles en helt annen historie, der satsningsområdene er veldig konkrete og mye mer hardtslående. Transportsektoren er den største klimasynderen, og selv om ni av ti nye biler i dag går på strøm, vil brorparten av kjøretøyene i mange år framover fortsatt være fossile. Dessuten krever vei mye areal. Oslo har derfor vært kompromissløse når det gjelder å strupe privatbilismen. Selv om det har vært noe støy når asfalten harves opp og parkeringsplasser fjernes, så sier de fleste beboerne seg fornøyd når det kommer på plass bredere fortau, sykkelsti, benker og blomster. Redusert støy, bedre luftkvalitet og økt trivsel har vist seg å være en vinneroppskrift.

I Kristiansand kom det i forrige periode opp et forslag om å kopiere opplegget, og da i form av en test i tre måneder der en skulle prioritere buss, fotgjengere og syklister på bekostning av bilister på Lundsbrua. Det ble sablet ned av en ikke spesielt ambisiøs administrasjon som dermed gjorde det enkelt for det politiske flertallet å avvise ideen – uten å komme opp med alternative forslag som kunne stagge trafikkveksten.

Miljødirektoratet påpeker helt korrekt at de virkelig store grepene må tas på samfunnsnivå, der tunge næringsaktører må ta den tyngste børa. Interessant nok påpekes det også at det har stor effekt hvis befolkningen endrer vaner. Tilrettelegging for en mer klimavennlig livsstil er derfor et prioritert satsingsområde hos de byer og fylker som er kommet godt i gang med en nødvendig omlegging. Eksempelvis sendte Stavanger en veldig tydelig invitasjon til innbyggerne om ønskelig adferd når byen i en periode hadde gratis buss.

Som deltaker i europeiske miljøprosjekter har vi fått dokumentert effekt når en liten gruppe innovatører begynner med adferdsendring. Det er ikke så veldig lenge siden mange lo av oss som kjørte bil med oppgradert vaskemaskinmotor, handlet brukte klær eller kjøpte mat som var gått ut på dato – i dag er dette helt innafor. Grønn samfunnsendring skjer når noen går foran, deretter vil resten av røkla følge etter.

Ciceros forskning viser at en forutsetning for å få nærhet til klimautfordringen er at vi har nærhet til handlingsalternativene. Dette er også helt i tråd med de erfaringene vi har hatt etter et tiår med arrangementer på Grønt senter. Det er det klimaarbeidet som er håndfast og lokalt som har størst interesse. Du kan regne med stinn brakke når det inviteres til redesign-catwalk eller plantekveld for bybønder og balkongdyrkere. Kurs om hvordan en kommer i gang med egen solenergiproduksjon er også en sikker vinner. Offentlige aktører bommer når en i hovedsak legger vekt på å beskrive problemene.

På Sørlandet er tiltak rettet mot innbyggerne for det meste overlatt til frivilligheten og ideelle organisasjoner. Kommunen har et månedlig bruktmarked, men ellers er det ganske tynt. Fylkeskommunen har bidratt økonomisk til arrangementer og aktiviteter, men også her er man noe skeptisk hvis vi blir altfor konkrete. Nylig lanserte vi en prosjektidé om å dra på turné med vår store suksess med kokkekurs der alle råvarene er plantebaserte. Omlegging av kostholdet i en grønnere retning er nemlig ett av de viktige tiltakene i Miljødirektoratets meny for lavere klimautslipp. Svaret var et høflig avslag fordi man allerede hadde støttet et internt teoriprosjekt om «Kunnskapsgrunnlag matinnkjøp skoler og barnehager».

Nå har både kommune og fylkeskommune gått sammen om nok en satsning. Denne gangen er det ansatt folk for å lage en kompetansearena for grønne bygg. Sikkert veldig fint, men hadde det ikke vært mulig med tiltak som var litt mindre diffuse og som kunne gi kjappe resultater? Sørlandet er dømt til å tape klimakampen hvis ambisjonen kun er å sysle med kontorvirksomhet.